– Når ungdom fanges opp av narkolangere med en ny telefon og par sko, føler jeg at jeg har jobbet forgjeves. Vi må legge til rette for ungdom i deres mest kritiske alder.
«Feilslått kritikk» og «lettvint», mener noen beboere. «Dette er sannheten», mener andre om dokumentaren som tar for seg konsekvensene av Tøyenløftet.
Brennpunkt-dokumentaren Norske tilstander ønsker å finne ut om det er blitt bedre på Tøyen på grunn av Tøyenløftet. Konklusjonen er ganske nedslående. Fattigdommen er økt, kriminaliteten er ikke blitt mindre, barn ned til 12-13 år selger narkotika, fastslås det.
Drap, kniver og narkotika
Stemningen i dokumentaren blir satt i et mørkt og litt skummelt guttemiljø på Tøyen. Ganske raskt går vi over til en nyhetsoppleser som fremfører: «Opp mot ti personer var involverte i et slagsmål med machete og andre våpen».
Annonse
Nyhetsopplesere pøser på med hardtslående karakteristikker: «Mennene er siktet for drap eller medvirkning til drap på en eldre kvinne», «aggressive ungdomsgjenger», «kniver og slagvåpen med blod på», «narkotika og vold i ungdomsmiljøet».
På et fullstappet Tøyen bibliotek kjører Brennpunkts programleder, Jeannette Platou, og journalist Inger Sunde en forvisning av dokumentaren de har laget.
Blant tilhørerne er fire damer med somalisk bakgrunn, Faisa Warsame, Ayan Ahmed, Sahra Nuur og Farhia Warsame.
– Dette er sannheten, utbryter de, etter å ha sett dokumentaren. Ungdommene på Tøyen trenger mer hjelp, og Sportsklubben Sterling burde få mer ressurser. Ikke bare det, vi burde hatt tre-fire Sterling fylt med aktiviteter her, sier de.
Faisa Warsame har bodd på Tøyen i 23 år og mener absolutt ungdommer burde ha tilgang på en ungdomsklubb.
– Om Sterling var åpent hele tiden og ungdommene kunne gå dit, slapp de å henge rundt i gatene. Men så lenge det bare er frivillige voksne som tar imot ungdommene, er det begrenset hvor omfattende tilbudet kan være. Flere voksne som var lønnet kunne gi ungdommene bedre oppfølging, sier hun.
Warsame er overrasket over at politiet har fått så store midler gjennom Tøyenløftet, sju millioner på fire år, oppgir dokumentaren. Mens Sportsklubben Sterling i samme periode har fått bare 105.000 kroner.
– Politiets patruljering er nødvendig, men den støtter ikke opp om ungdommenes behov. I virkeligheten er det de frivillige voksne på Sterling sportsklubb som bekjemper kriminaliteten. Det er disse som hjelper de unge ut av vanskelige situasjoner og som ungdommene lytter til.
Warsame forteller at mange unge misliker politiets patruljering og føler seg mistenkeliggjort og krenket når de blir ransaket. Politiet tar heller ikke tak i kjernen av problemet.
– Ungdommene må lyttes til og tas på alvor, mener Warsame.
Selv om Tøyen har sine belastninger og utfordringer, mener hun det blir feil å fremstille Tøyens ungdommer som kriminelle: – Det bildet stemmer ikke. Ja, noen ungdommer har problemer, men det er feil å generalisere.
Navnesøster Farhia Warsame slutter seg til Faisa. – Sannheten er også den at vi støtter hverandre, vi hjelper hverandre og stiller opp for dem som har det vondt og er syke. Hvis jeg trenger hjelp, kan jeg ringe noen av vennene mine, og jeg får hjelp. Det er trygt her, også klokka ett om natta. Alle kjenner meg på Tøyen, sier hun.
Mange kom for å se forvisningen av Brennpunkt-dokumentaren Norsk tilstander, på Deichamanske Tøyen. Foto: Vegard Velle
– 5000 i året er for mye
Farhia har tatt barna ut av Vålerenga fotball og over til Sterling, hvor hun også bidrar som frivillig. Vålerenga ble for dyrt for familien. På Sterling har de åpent i helgene, og det koster ikke mye. Ungdommene får være med på aktiviteter, lage mat og se filmer.
– Fem barn med aktiviteter er vanskelig, sier Sahra Nuur. For at bare ett barn skal få spille fotball hos Vålerenga, koster det henne 5000 kroner. – Jeg synes veggmaleriene er fine, men de er ikke verdt 1,5 millioner. Da synes jeg heller veggene kunne vært malt hvite og pengene gått til de unge. Mange her sliter med fattigdom, sier hun.
I dokumentaren sier ungdommene det på denne måten: – Når du ser at alle spillerne hos motstanderne kommer med like klær, føler vi oss litt annerledes. Det gjør det ikke lettere at vi ikke har hjemmebane. Alle kampene våre spilles på bortebane, sier de.
– Vi blir ikke behandlet rettferdig
Ungdomsarbeider Mohamed Fariss, som også er frivillig i Fotballklubben Sterling, fastslår at han aldri har vært så bekymret for ungdommene som nå. Narkotika er mer tilgjengelig enn noensinne.
– Har Tøyenløftet gjort noe med barna som selger narkotika som 12-13 åringer? spør han.
Han føler at Sterling sportsklubb blir oversett og er frustrert over at klubben ikke blir behandlet rettferdig. Sterling holder til i Vahl flerbrukshall og er en stor aktør i området Grønland og Tøyen, påpeker han.
– Det fins mange tilbud til ungdom frem til de er 15, men etter det er det lite. Når ungdommene da fanges opp av narkotikalangere som kan gi dem en ny telefon og par bedre sko, føler jeg at jeg har jobbet forgjeves. Det må legges til rette for ungdom som er i sin mest kritiske alder, fra de er 15, sier Fariss.
NRK brennpunkt satte sammen et panel for å diskutere Tøyenløftet. Hamsa i hvit jakke, Mohamed Fariss i blå skjorte. Foto: Vegard Velle
Tøyen er som en blanding smågodt
Til stede på biblioteket er også Hamsa, som bidrar i dokumentaren. Han beskriver Tøyen.
– Det er ikke så farlig å vokse opp på Tøyen. Tøyen er som en blanding smågodt. Noen her er søte, andre er sure. Men barna her trenger flere steder hvor de kan føle seg trygge. Jeg liker fotball, men det er mange barn som ikke liker å spille fotball. Også de må få et tilbud, sier Hamsa.
– Jeg vil gjerne være et forbilde for småsøsknene og vennene deres. Jeg vil at de skal få en god og trygg fremtid, sier han.
– Småpenger til Tøyenløftet
Mer kritisk til budskapet i dokumentaren er Karianne Hjallen. Hun har vært primus motor og styreleder i Tøyen Sportsklubb siden klubben startet i 2015. I tillegg var hun med å starte Tøyen-ravnene og er aktiv i Tøyenkampanjen.
– Pengene områdeløft Tøyen har fått, er småpenger i forhold til utfordringene. Å si at de tingene som er gjennomført er dårlige fordi man ikke har gjort andre ting man også burde gjøre, mener jeg blir feil. Ja, det er en kake, men man må starte et sted og gi det en viss tid.
– At vi har startet et sted med å forbedre ting, blir ikke feil, selv om mer burde vært gjort på andre områder. I medvirkningsdebatten til parkprosjektet, pekte beboerne for eksempel på veggmaleriene som enda en grunn til at de stolte over Tøyen. Turister kommer hit for å ta bilder. For øvrig har mange av veggmaleriene blitt til som et resultat av initiativer tatt av de ulike borettslagene selv.
Karianne Hjallen mener de pengene Tøyenløftet har fått er småpenger. De strukturelle utfordringene på Tøyene krever en større satsing, mener hun. Foto: Privat
Sliter med driftsmidler
Hun mener det ikke stemmer at Tøyenløftet ikke prioriterer ungdom og nevner som eksempel Tøyen-akademiet. Her får ungdom ledertrening og nettverk, blir løftet opp som medborgere og får følelsen av å kunne ta tak i sitt eget nabolag.
– Med mange bekker små, skaper vi sammen et bedre nabolag. Det fins en rekke strukturelle utfordringer med det å plassere så mange trengende i et lite område, og de vil vi ikke rette opp med den lille potten Tøyenløftet har fått, sier Karianne Hjallen.
Hun mener absolutt ungdomstilbudet bør forbedres, men peker samtidig på problemene med finansiering.
– Det blir feil å bygge ting vi ikke har råd til å holde åpent. Vi får penger til et klubblokale for barn og unge, men sliter med midler til å lønne folk som kan drifte dette. Det må det gjøres noe med, fastslår Hjallen.
– Feil å sette ting opp mot hverandre
En annen lokal aktivist er forfatter Bjarte Breiteig. Han har vært aktiv i Tøyenkampanjen, sitter i Tøyenrådet og er i Tøyen skoles foreldrearbeidsutvalg.
– Jeg er glad for at det settes søkelys på oppvekstvilkårene for ungdom i bydelen. Men samtidig blir det feil å sette ting opp mot hverandre. Ingen trodde at områdeløftet skulle fikse de strukturelle problemene i området på kort tid.
En av initiativtakerne for Tøyenkampanjen, Bjarte Breiteig. Foto: Ingeborg Lindseth
Han lister opp i fleng forhold som er i ferd med å forbedre livene til folk i området: gratis aktivitetsskole, gratis kulturskoletilbud, sportstilbud gjennom Tøyen sportsklubb, fantastisk bibliotek, ledertreningstilbud gjennom Tøyen-akademiet og mer inspirerende omgivelser enn murvegger og søppel.
– Jeg er overbevist om at de som vokser opp på Tøyen i dag, har større muligheter for å lykkes enn de som er portrettert i Brennpunkt, sier han.
– Lettvinte forklaringer på problemene
Breiteig skulle samtidig ønske det fantes grep som kunne stoppe de galopperende boligprisene og demme opp mot fremmedfrykten som holder store grupper utenfor arbeidslivet.
– Sånne ting kan man ikke få til med et områdeløft. Det er synd at Brennpunkt ikke klarer å peke på de dypereliggende årsakene til at de store utfordringene vi har her. Det blir for lettvint å gi områdeløftene skylda. Konsekvensen av en slik slutning kan fort bli en følelse av at ingenting nytter, mener Breiteig.
– At veggmaleriene holdes opp som en ekstravagans, blir feilaktig. Et helt utegalleri til 1,5 millioner er en rimelig måte å forbedre omgivelsene på. Det er klart at veggmaleriene ikke hindrer folk i å selge hasj, men hva kunne man forvente? Det er viktig å ikke holde feil ting opp mot hverandre.
Økt samhold
Han synes likevel det er bra at oppvekstvilkårene på Tøyen blir debattert, for de er vanskelige, fastslår han. Han mener det var galt at den forrige fritidsklubben, S14, ble nedlagt. Heller ikke burde områdeløftet nå finansiere den gjenoppstandne ungdomsklubben på K1.
– Fremdeles er rammene er alt for trange. Jeg skulle for eksempel ønske at de som ikke klarer seg i boligmarkedet, men som samtidig ikke kvalifiserer for kommunal bolig, fikk et boligtilbud, slik at de slapp å flytte på grunn av markedsprisene.
Breiteig mener samholdet har økt i området. Tøyen-midlene har skapt møtesteder der folk blir kjent.
– At vi viser ansvar og tar vare på hverandre mer enn før, er kanskje den viktigste frukten av områdeløftet, sier han.
Også ordfører Marianne Borgen er til stede på Deichmanske bibliotek. Hun mener mye positivt har skjedd på Tøyen i forbindelse med Tøyenløftet, for eksempel at biblioteket er rustet opp og at Tøyen sportsklubb har blitt til og fått 1300 medlemmer.
– Områdeløftet har gjort Tøyen til et mer attraktivt sted å bo, med veggmalerier som gjør Tøyen til Norges største utegalleri. En rekke positive ting er gjennomført som betyr mye for tryggheten og samholdet, mener hun.
Marianne Borgen, også omtalt som Tøyenløftets mor. Foto: Vegard Velle
Samtidig er Borgen enig i at tilbudet ikke er godt nok for dem som er 16 år og oppover.
– Jeg tror ikke vi har vært flinke nok til å lytte til ungdommen. Vi må også gjøre mer med fattigdomsproblemet, men da må de statlige myndighetene på banen. De strukturelle tingene må tas tak i, men de utgjør et større problem enn det områdeløftet klarer å ordne opp i, mener hun.
