Før helgen kunne Oslo-politiet, ved operasjonsleder Gabriel
Langfeldt, melde om at nødetatene hadde rykket ut til Nationaltheatret i sentrum etter
melding om et branntilløp inne på et rom tilhørende lokalet med ukjent
skadeomfang.
– Brannvesenet melder om at brannen er slukket, men at det
fortsatt er en del røyk i deler av bygget. Utlufting pågår, og det er uklart
hva som er årsaken til brannen, var politiets melding kort tid etter den
innledende meldingen klokken 01.29 natt til fredag.
– Varsling fungerte
– Det
stemmer at det begynte å brenne i en støvsuger på et av verkstedene inne på
teatret i natt, kunne leder av marked- og
kommunikasjonsavdelingen ved Nationaltheatret, Øystein Hygen Christensen, bekrefte overfor VårtOslo.
Han understreket
samtidig at det ble luftet ut, og at driften ved teateret gikk som normalt fra
første arbeidsdag, fredag, etter brannen om natten.
Annonse
– Varslingssystemene fungerte som de skulle, og brannvesenet fikk raskt
kontroll på situasjonen, påpeker han.
– Vi er i dialog med støvsugerprodusenten for å avklare hva som har
forårsaket brannen, legger Hygen Christensen til.
– Foran sceneteppet
i fem år
Nationaltheatret,
som åpnet i 1899, bærer med seg rik historie i veggene. Det er imidlertid ikke
første gang brannvesenet har måttet rykke ut til den ærverdige bygningen,
tegnet av Henrik Bull.
For 44 år siden fikk
brann i teatret store konsekvenser for driften.
– Teatret opplevde en storbrann i 1980 som gjorde at vi måtte spille
foran sceneteppet i fem år, forteller lederen av marked- og
kommunikasjonsavdelingen for teatret som er en av tre nasjonale
teaterinstitusjoner her til lands og eies av Kulturdepartementet.
Wenche Foss: «Det
brenner»
Sceneområdet ble
ødelagt i brannen høsten 1980. Det ble med det spilt teater både i prøvesalen,
i publikumsfoajéen og i et sirkustelt på baksiden av bygningen. Først i 1985
ble hovedscenen tatt i bruk igjen, med «Peer Gynt» som åpningsforestilling.
«Det brenner», skal skuespiller Wenche Foss ha sagt med stoisk ro da hun
forklarte at det hadde begynt å brenne til publikum som straks måtte forlate
salen, ifølge Nationaltheatrets egen historieberetning.
Et sceneteppe som kom for nær en lyskaster under andre akt av «Isfuglen» med
Georg Løkkeberg, Per Aabel og Wenche Foss den 9. oktober 1980, gjorde at flammene
fikk tak.
Jernteppet, som skulle heises ned automatisk ved brann hadde på sin
side kilt seg fast. Scenearbeiderne klarte likevel å få det løs, slik at salen ble
reddet.
– Denne gangen gikk det heldigvis bra, fastslår en lettet Hygen Christensen etter støvsugerbrannen natt til fredag i forrige uke.
Det skal ikke ha
vært noen umiddelbar spredningsfare. Dørene inn til rommet der støvsugeren sto,
var lukket.
– Vi må se på rutinene her, men vi
er veldig glade for at rutinen med lukking av dører og at varslingsrutinene
fungerte. En skal være på vakt i et så gammelt bygg til enhver tid, det er
derfor vi har gode rutiner på plass, understreker Hygen Christensen overfor Avisa
Oslo, som omtalte saken først.
Hvordan driften av
teatret skal gjennomføres når det 125 år gamle teateret etter hvert skal
gjennomgå rehabilitering er for øvrig et stadig diskusjonstema.
Statsbygg slo i en
utredning i sommer fast at den såkalte Tullinløkka-løsningen er best – og
dyrest – for rehabilitering av Nationaltheatret.
Nationaltheatret ønsker ti
milliarder kroner til modernisering og nybygg, mens finansminister Trygve
Slagsvold Vedum (Sp) går inn for et billigere alternativ til en tredel
av prisen.
– Det er klart man
får mer for ti enn for tre milliarder, men vi kan ikke velge Rolls-Royce når
en Volvo kan duge, uttalte finansministeren nylig.
Kultur- og
likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) understreket samtidig
at regjeringen ikke har konkludert i saken.