Oslos brannmannskaper har så langt i år måttet telle fem døde personer etter branner i hovedstaden.Foto: Haakon Dueland / Oslo brann- og redningsetat
Advarer etter årets femte dødsbrann i Oslo: – Tre elementer vil med stor sannsynlighet bidra til å skape alvorlige branner fremover
Hittil i år har fem personer omkommet i branner i hovedstaden. Dette er én mer enn i fjor, og brann- og redningsetaten frykter at brannmåneden desember kan øke dødstallene ytterligere.
«Fem er fem for mange! Brutalt. Vondt. Tragisk. Uendelig trist. Ord er fattig trøst for de som sitter igjen, men ord og handling må samtidig til for å hindre flere tragedier», skriver brann- og redningsetaten selv i et innlegg på Facebook. Kommunikasjonssjef Sigurd Folgerø Dalen gjentar samme budskap overfor VårtOslo.
Annonse
Han sier brannmannskapenes tanker går til pårørende og venner av alle de som har mistet livet i brann hittil i år og advarer nå mot at antallet døde i brann kan øke mot slutten av året.
«Vi går nå inn i en tid på året hvor brannstatistikken normalt skyter fart. Tre elementer vil med stor sannsynlighet bidra til å skape alvorlige branner fremover; røyking, matlaging på komfyren og levende lys. Alle er de kjente brannårsaker. Alle er de mulige å sikre seg mot», lyder budskapet videre.
For at alle Oslo-borgere skal gå en sikker førjulstid i møte er kommunikasjonssjefen svært opptatt av at alle husstander bør ha minst én fungerende røykvarsler i hver etasje av boligen.
«Vi kan aldri være hundre prosent sikre på at noe uønsket ikke kan skje. Røykvarsleren er et livreddende redskap hvis hovedoppgave er å fortelle deg om en uønsket situasjon, og gi deg tilgjengelig tid til å slokke brannen i startfasen eller evakuere boligen mens varme og røykspredningen er lav. Jo bedre dekning av røykvarslere i boligen, jo tidligere vil du bli varslet om en uønsket situasjon», oppsummerer brann- og redningsetaten.
Brann- og redningsetatens tre tips for å forhindre desemberbranner:
Røyking er en typisk tennkilde ved at gloen antenner klær, sengetøy og tekstiler på møbler. Årsak kan være at røyker sovner med sigaretten i hånda. Hindres ved å endre røykevaner fra liggende/sittende til stående stilling, og gjerne røyk utendørs. Et godt hjelpemiddel er brannhemmende klær/sengetøy/røykeforkle eller lignende for de som tviholder på gamle vaner. Et hav av sigarettsneiper i et overfylt askebeger blir også brått et lite bål. Tøm derfor jevnlig askebegeret i en brannsikker beholder eller dynk sneipene i vann før de kastes i avfallet.
Vi tilbereder mange branner på komfyren. Årsak? Vi glemmer eller sovner fra panner og kasseroller på glovarme komfyrplater til det punktet hvor maten tar fyr. Resultatet blir brannspredning til kjøkkenvifta og kjøkkenskap m.m. Hindres ved alltid å være opplagt og til stede på kjøkkenet ved matlaging. Aldri hell vann på brennende fett og olje. Installer en komfyrvakt for ekstra sikring i de tilfeller hvor vi selv svikter.
Levende lys trenger kun tilgang på mer brennbart for å spre seg. Fort gjort, spesielt i en tid hvor vi fyller våre hjem med mer brennbart i form av pynt og nips. Minimer bruken av levende lys. Sikre god avstand til annet brennbart. Benyttes kun under oppsyn. Bytt til LED-lys der det er fornuftig, spesielt der årvåkenheten ikke alltid er på topp.
Kilde: Oslo brann- og redningsetat
Sprinkelanlegg avverget storbrann
Lyspunkter finnes det likevel. Da det for snart to uker
siden begynte å brenne i et hospits på Torshov, og en dramatisk situasjon
oppsto der flere så seg nødt til å hoppe ut i bakgården, mener brann- og
redningsetatene at et velfungerende sprinkelanlegg, i tillegg til en ansatt ved
institusjonen som reagerte raskt med håndholdt brannslukkingsapparat, avverget
storbrann og var avgjørende for å få slått ned flammene.
«Vi benytter hendelsen til å minne om at det er
lurt å gjøre seg kjent med både rømningsveier og slokkeutstyr. Sørg for at du
har kontroll på at det er frie rømningsveier, at du vet hvor slokkeapparat
befinner seg, og at dette er i orden og at du gjør deg kjent med hvordan det
brukes før en hendelse oppstår», var brann- og redningsetatens budskap i etterkant
av brannen en mann for øvrig er siktet og varetektsfengslet i kjølvannet av.
At etaten gjennom jevnlige tilsyn følger opp gamle
Oslo-bygårder fra andre halvdel av 1800-tallet og tidlig 1900-tall som «særskilte
brannobjekt» med svak bygningskonstruksjon og manglende installasjoner sett opp
mot dagens standard, ble samtidig understreket.
Fare for rask spredning som følge av at vegger og
etasjeskiller ikke er brannsikre nok samt at det ofte kun er én trappeoppgang i
slike gamle bygårder, er blant utfordringene.
«Målet er å få brannsikkerheten opp til samme nivå
som nyere bygninger. Det vil f.eks. kunne være nødvendig med oppgradering av
dører og etasjeskillere samt installere felles brannalarmanlegg. I noen
tilfeller kan det også være nødvendig med sprinkleranlegg. Dette er det ikke
noen fasit på, og bygningene må vurderes individuelt av en brannrådgiver», oppsummerte
brann- og redningsetaten.