Ingen oversikt over brannsikkerheten i Oslos høyhus

Per i dag finnes det ingen oversikt over eller tilsyn med brannsikkerheten i Oslos høyhus. Nå vurderer brann- og redningsetaten å igangsette regelmessige tilsyn.

Storbrannen i Grenfell Tower i London, hvor 79 mennesker til nå er bekreftet omkommet, satte en støkk i de fleste. Dårlig brannsikkerhet og brannfarlig isolasjon gjorde den 24 etasjers høye boligblokken til en gedigen brannfelle.

Nå viser det seg at det ikke finnes noen oversikt eller tilsyn med lignende høyblokker her i Oslo.

Vurderer å starte tilsyn

— Vi har i dag ingen samlet oversikt over brannsikkerheten i høyhusene i hovedstaden. Etter at en forskriftsendring som kom i 2016 gjorde det mulig å føre slike tilsyn, vurderer vi nå å kartlegge og følge opp brannsikkerheten ved slike bygninger, sier branninspektør Frode Michaelsen ved Oslo brann- og redningsetat til VårtOslo.

Brannvesenet har allerede gjort en grov analyse over hva som sannsynligvis er de største risikofaktorene ved høyhusene, og ønsker nå å gjøre en mer detaljert risikovurdering av byens høyblokker.

— For alle høyhus oppført etter 2010 er det krav om både brannvarslings- og sprinkleranlegg. Ved eldre bygninger er det ikke noen krav om dette, og det er tilstanden til disse vi nå ønsker å kartlegge, forteller han.

Svært mange avvik

Dagens tilsynsordning har gitt brannvesenet tilgang til å inspisere blant annet næringseiendom, offentlige bygg og utesteder rundt om i byen.

Ved svært mange av tilsynene finner brannvesenet små og store avvik som reduserer brannsikkerheten ved bygningene.

— Tilsynene fungerer svært forebyggende. Gjennom tilsynene kan vi påpeke og få utbedret mangler i brannsikkerheten, slik at tiltakene fungerer slik de skal. Brannsikkerheten i slike bygg har derfor blitt løftet betraktelig de siste 15-20 årene, sier Michaelsen.

Kommunen har ikke oversikt

Heller ikke Oslo kommune har noen oversikt over tilstanden til brannsikkerheten ved byens høyhus.

Teknisk direktør i plan- og bygningsetaten, Kyrre Jordbakke, opplyser til VårtOslo at man fram til i dag kun har foretatt tilsyn hvis man har blitt tipset om forhold man har ment er svært graverende.

— Skulle vi avdekke feil under våre tilsyn vil vi sette krav til bygningseier om at disse rettes opp så raskt som mulig, og vi kan i tillegg ilegge tvangsbøter om feilene ikke rettes opp. Ved særlig alvorlige tilfeller hvor det er fare for liv og helse kan vi kreve at bruken av bygningen opphører, sier Jordbakke.

— Bygningsregelverket i Norge er bra

Den erfarne branninspektøren ble svært skremt av bildene fra storbrannen i London. Han mener det er vanskelig å si om en slik brann kunne ha skjedd her i byen. Likevel sier han at det er naivt å tro at det ikke kunne ha skjedd.

— Det var uvirkelig å se bildene fra London. Det var nesten som en trodde dette ikke fant sted i England, men en helt annen del av verden. Bygningsregelverket i både Norge og Storbritannia er så bra at slike branner egentlig ikke skal forekomme. Så i utgangspunktet er jeg ikke veldig bekymret for at noe slikt skal skje i Norge, understreker han.

Mener rømningsveier er viktigst

Etter brannen i London har det vært mye debatt rundt både brannsikkerhet og brannvesenets evne til å håndtere slike utfordringer i Norge.

I hovedstaden har brannvesenet fått kritikk for blant annet å ha for lite og for små stigebiler. Michaelsen mener kritikken er urimelig.

— Ved en slik brann er det lite vi kan utrette med høydeberedskap. Det viktige her er å sørge for at det finnes sikre og gode rømningsveier slik at folk kan komme seg ut av den brennende bygningen raskt og effektivt, sier Michaelsen.

— Det er mer enn en lift som skal til

Bygningene skal også være tilrettelagt for at brannvesenet skal kunne gjøre all slokke- og redningsinnsats inne i bygget.

Ved god inndeling av brannsikre konstruksjoner i bygget (branncelleinndeling), stigeledning for slokkevann, og i nyere bygg også brannmannsheis, skal man sikre at jobben kan gjøres innvendig.

— Det blir heller ikke riktig å kritisere oss for at vi ikke vil leie inn ekstra høydeberedskap. Det er mye mer enn en lift som skal til for at vi skal få utført jobben vår på en god og sikker måte. Det er ikke bare å plassere en mann med en slange på en lift og tro at dette fungerer, sier han.

Moderne utbedringer kan være brannfeller

Mange av høyhusene i hovedstaden er fra 60-tallet. Av den grunn har det blitt satt i gang utbedrings- og oppgraderingsarbeid ved flere av disse.

På menyen står gjerne både etterisolering, skifte av fasadekledning og innglassing av balkonger. Dette er tiltak brannvesenet ikke er veldig glade i, da de mener disse kan gå ut over brannsikkerheten.

— Når det gjøres rehabiliteringsarbeid øker sannsynligheten for at det brukes brannfarlig isolasjon, og at kontrollen med kvaliteten på arbeidene ofte ikke er så bra som den burde være. Dette ikke minst på grunn av at det ikke finnes spesifikke krav til godkjennelse av slike arbeider.

— Vi ser også gjerne at jo mindre entreprenørene som utfører arbeidet er, jo dårligere er kontrollen på arbeidet som gjøres, sier Michaelsen.

Innglassede verandaer utvider brannsonen

Han er heller ikke, fra et brannteknisk synspunkt, veldig glad i trenden med innglassing av verandaer.

— Når man glasser inn verandaen er det gjerne slik at mange nærmest flytter stua ut på verandaen. Dette gjør at man utvider brannsonen i leilighetene og tar bort bufferen en veranda kan være mot brann, påpeker Michaelsen.