Borgerlige partier ville utsette fordeling av fire milliarder til Oslo-skolen. Ble overkjørt av rødgrønt flertall

Likevel presset Ap, SV, MDG og Rødt onsdag gjennom fordelingen av over fire milliarder kroner til Oslos skoler. Til kraftige protester fra Høyre, Frp, Venstre og KrF som alle ba om utsettelse av saken inntil alle opplysninger ligger på bordet.

Erfaren skole-politiker opprørt

– Ingen kjenner konsekvensene av det som nå vedtas. Jeg ville aldri drømme om å legge frem en sak som er så dårlig belyst. Dette oser maktarroganse fra de rødgrønne partiene, sa Grete Horntvedt (H) da bystyret behandlet ressursfordeling til Oslo-skolene.

Horntvedt er ingen novise i bystyresalen. I tillegg til å være en av de meste erfarne bystyre-representantene, har hun blant mye annet også tre års fartstid som skolebyråd fra da Høyre styrte Oslo. Horntvedt og Høyre fikk støtte fra samtlige representanter på borgerlig side i bystyret.

Høyre ber om minstenorm

Kort fortalt blir pengene til hver enkelt skole ikke bare fordelt etter antall elever, men også etter antall elever med spesielle behov og særskilte utfordringer. I utgangspunktet er de borgerlige partiene enige om en såkalt positiv skjevfordeling. Slik var det nemlig i Oslo-skolen også da de borgerlige partiene styrte byen. Det er over 14 år siden fordelings-prinsippet ble vedtatt. Problemet nå er at de borgerlige mener fordelingen kan ha blitt for skjev.

– Høyre mener det nå må innføres en minstenorm for hva hver enkelt skole skal få av penger. Husk at det var Høyre som i sin tid innførte ordningen med at skoler med store utfordringer skal få mer penger. Så vi er ikke uenige i det, sier Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg til VårtOslo.

Fikk viktige dokumenter rett før møtet

Både hans parti, Høyre, samt Frp, Venstre og KrF etterlyste bedre dokumentasjon før bystyrets møte onsdag. En knapp halvtime før ordfører Marianne Borgen (SV) formelt satte møtet, mottok bystyrets representanter en liste over hvor mye det rødgrønne byrådet mener hver enkelt skole i Oslo bør få av penger i 2018.

Samlet viser listen en sum på over 4,1 milliarder kroner. Og svært får skoler ser ut til å få kutt. Problemet er at det ikke følger med noen som helst informasjon for hver enkelt skole om elevantall eller antallet elever med behov for særskilt tilrettelagt undervisning. Dermed blir det vanskelig å regne ut om tallene faktisk stemmer, mener de borgerlige partiene.

LES OGSÅ: De rødgrønne vedtar Oslo-budsjettet med rekordøkning av byens gjeld og fortsatt eiendomsskatt

Velutdannede skjønner ikke tallene

– Jeg har 19 års utdanning og forholdsvis bred erfaring fra arbeidsliv og politikk. Men jeg skjønner ikke denne saken. Derfor er det uforståelig at Ap, SV, Miljøpartiet og Rødt ikke går med på en utsettelse, sier Odd Einar Dørum (V).

Dørums politiske erfaring strekker seg fra bydelsutvalg i Oslo til å ha sittet ved Kongens bord både som samferdselsminister og justisminister. Heller ikke lederen av bystyrets kontrollutvalg, Ola Kvisgaard (H), klarte å forstå hvorfor bystyret ikke kunne få mer enn en halv time til å studere tallene som summerer seg til å bli over fire milliarder kroner.

– Jeg har ikke like lang utdanning og erfaring som Venstres Odd Einar Dørum. Men jeg er matematiker. Og selv jeg har problemer med å forstå disse tallene, sa Kvisgaard fra bystyrets talerstol.

Ilddåp for ny skolebyråd

Dagen før bystyret behandlet ressursfordeling til Oslo-skolen ommøblerte byrådsleder Raymond Johansen (Ap) byrådskabalen. Helsebyråd Inga Marte Thorkildsen skiftet plass med skolebyråd Tone Tellevik Dahl. Ett døgn senere måtte hovedstadens nye skolebyråd forsvare den nye modellen for ressurser til skolene i Oslo.

– Vi skal være ydmyke og lytte til skolene og bydelenes behov. Dette er ikke skrevet i stein, sa Thorkildsen til bystyret.

Til slutt i den opphetede debatten om milliardsummer til Oslos skoler, ba tidligere Høyre-ordfører Fabian Stang om å få ordet til forretningsorden.

– Jeg foreslår at bystyrets medlemmer i hvert fall får lov til å studere de tallene som kom rett før møtets start frem til siste sak er avsluttet, så kan vi gå til votering, sa Stang.

Julepause i bystyret

Og rett før bystyrets medlemmer skulle forlate salen for å ta julepause ble avstemningen slik alle hadde forutsett. Byrådets forslag gikk gjennom med støtte fra byrådspartiene Ap, SV og MDG som sikret flertall med Rødts stemmer.

Høyre, Frp, Venstre og KrF sto igjen akkurat som da debatten startet; uten flertall, også i saken som i høst har opprørt svært mange rektorer, skoleansatte, foreldre og elever.