Leieboerforeningen: — Kommunale leietagere blir fanget i et spill hvor alle slåss mot alle og ingen kan vinne

Utkastelsen av familien Jama fra en kommunal bolig i Hagegata på Tøyen, har kastet lys over Oslos kommunale boligsektor den siste uken. Men for Leieboerforeningen (Lbf) er utkastelser og leietakere i prekære situasjoner nærmest hverdagskost.

Foreningen har flere medlemmer som bor i kommunale boliger, og jobber mye med dette saksfeltet. Juridisk avdeling i Leieboerforeningen representerer leieboere i enkeltsaker.

— Nedadgående kappløp

Mari Løken er prosjektleder for Lokallaget i Lbf og mener at det altfor lave antallet kommunale boliger sammen med et uregulert boligmarked med rekordpriser, gjør at folk med små økonomiske ressurser må kjempe mot hverandre.

— Folk blir satt inn i et nedadgående kappløp for å oppnå et grunnleggende gode, sier Løken.

Systemet virker slik at dersom leietakerne får det bedre økonomisk, vil de kunne miste fordeler som bostøtte, og i visse tilfeller også miste leiligheten, forklarer Løken.

— Leietageren har likevel ofte få muligheter til å skaffe seg bolig på det private markedet, og det kan bli et slags stigespill, et rykk-tilbake-til start-opplegg, sier Løken om situasjonen for mange leietakere i kommunale boliger.

Økende økonomiske forskjeller

Hun mener det er på tide å gå bort fra den sterke behovsprøvingen på tildeling av kommunal bolig. Behovsprøving, slik den praktiseres, gjør det veldig vanskelig å bli kvitt problemet som oppstår når en liten økning i inntekt kan føre til at man mister en stor del av bostøtten, mener Løken.

— Problemet er at beboerne ikke gis insentiv til å bedre sin egen økonomiske situasjon. Eksemplet med familien Jama illustrerer dette godt. De mistet boligen sin gjennom ti år fordi de tjente 15000 for mye et år, poengterer hun.

— Man må gå fra en behovsprøvd ordning til en mer generell sosial boligpolitikk, men da trengs det store investeringer. Man må øke den kommunale boligmassen, slår Løken fast.

— Systemet er vanskeligstilt

Cathrine Skårn, prosjektmedarbeider i Lbf, forteller om eksempler på folk som har økt inntekten sin med for eksempel 3000 kroner, for så å miste 5000 kroner i statlig bostøtte.

— Det er ikke de som kjemper for retten til å få en kommunal bolig som nødvendigvis er vanskeligstilte, det er systemet som er vanskeligstilt og som ikke fungerer etter hensikten, sier Skårn.

– Boligprisene i hovedstaden har løpt fra lønnsveksten. De økonomiske forskjellene øker i Norge og i Oslo forsterkes det av et presset boligmarked, sier Løken.

– Jeg håper ikke Oslo blir et nytt Manhattan. Her bør det være plass til alle, ikke bare de som driter penger. Lærere, sykepleiere og andre med normale lønninger må også kunne bo i denne byen, sier Cathrine Skårn, som er ansatt som prosjektmedarbeider i Lbf.

— Ekstra polarisert

Skårn og Løken understreker at boligmarkedet i Oslo skiller seg ut fordi det er en større andel leieboere og en større polarisering enn i resten av landet.

— Boligmarkedet i Oslo rommer både gruppene med mest penger, og de med minst økonomiske ressurser i et nasjonalt perspektiv, sier Løken.

Oslo kommune har dobbelt så mange vanskeligstilte på boligmarkedet som gjennomsnittet. 24 prosent av landets vanskeligstilte bor nettopp her. Oslo kommune har, i følge Oslospeilet, landets laveste dekningsgrad på kommunale boliger sett opp mot antall vanskeligstilte.

— Vi jobbe for forbedring

Lokallaget som Lbf etablerer i Oslo skal henvende seg til leieboere i den kommunale delen av boligmarkedet. Foreningen ønsker å jobbe sammen med leieboerne for å forbedre den kommunale boligsektoren. Det er velferdsetaten som finansierer tiltaket.

«I etterkrigstiden hadde boligbyggelagene en sosial rolle i utviklingen av boliger i Norge. Dette var en generell politikk rettet mot det jevne lag av befolkningen, og innebar en massiv investering i nye boliger. Nå har de store boligbyggelagene blitt kommersielle aktører på lik linje med andre kommersielle tilbydere av boliger» skrev Mari Løken nylig i en kronikk i Klassekampen.

Det oppsummerer godt hva Løken og Skårn håper det nye lokallaget blant annet skal ta tak i: Det faktum at det satses for lite på sosial boligutvikling.

— Systemet må endres

Har man ikke mulighet til å komme seg inn på det private leiemarkedet i byen, kan man søke om kommunal bolig. Systemet er slik: Boligene skaffes og administreres gjennom Boligbygg KF, og bydelene fordeler boligene til søkerne ut fra både sosiallovgivning, kommunal forskrift og instruks.

Det trengs en kraftig opprydning i det eksisterende systemet med drift og tildeling av kommunale boliger, mener Cathrine Skårn.

— Systemet med at Boligbygg KF driver ut fra en forretningsmodell og at bydelene fordeler boligene, er for komplisert, slår Skårn fast. Det kan ikke fortsette slik, mener hun.