Det var her i Casparis gate 4 på Ila at Boligbygg plutselig ønsket 4000 kroner ekstra for 48 kvadratmeter.Foto: Google maps / Nils Henrik Hannaas
Økte husleia med 4000 kroner uten varsel. Skylder på «bitteliten skrivefeil» og beklager at beboer ble utsatt for dette
Boligbygg skylder på en «tastefeil» og beklager at Lars Poverud i bydel St. Hanshaugen fikk en kontrakt der husleien uten varsel og uten begrunnelse var økt med 4000 kroner for den kommunale boligen.
Boligbygg gjør nå full retrett etter at de meldte at husleien til Lars Poverud ville øke fra 10.400 til 14.400 kroner.
– Jeg synes det fremsto som rart, da saksbehandler i Boligbygg ringte meg i morges og kalte det som sto i den fornyede kontrakten for en «bitteliten skrivefeil». Det er ganske langt mellom tastene for null (0) og fire (4) på et tastatur, sier Lars Poverud som kommentar.
Brevet med den fornyede kontrakten på den toroms kommunale omsorgsleiligheten, der Poverud har bodd i 20 år, er datert 31. mars.
Annonse
I brevet står det blant annet at "Dersom kontraktene ikke returneres innen 14 dager, vil dette kunne få konsekvenser for ditt leieforhold."
Men ifølge kommunikasjonsdirektør Kristin Øyen i Boligbygg ble brevet sendt først den 28. april og ankom Poverud et par dager senere.
Kommunikasjonsdirektør Kristin Øyen kan ikke forklare prisøkningen på 4000 kroner. Ei heller hvorfor den nye kontrakten kom frem en hel måned etter at det er datert.Foto: Boligbygg
Poverud har dermed heller ikke kunnet returnere kontrakten i løpet av fristen på to uker, slik brevet krever.
– Hva kommer det av at brevet datert 31. mars ikke er mottatt hos beboer før 28. april?
– Det vet jeg ikke. Det jeg vet er at vi han skal ha mottatt brevet vårt 28. april. Dette skal vi undersøke nærmere.
Feil for andre gang
– Jeg velger jo i utgangspunktet å stole på det som står i en leieavtale og et brev fra en etat som Boligbygg. Samtidig synes jeg det er all grunn til å trekke fram at dette skjer meg for andre gang. For tre år siden fikk jeg beskjed om en husleieøkning fra rundt 6500 til 9500 kroner. Det viste seg å være en feil, inntil jeg noe senere fikk en husleie på 10.400 kroner. Da var det bystyret som hadde funnet det for godt å fastslå at prisen også i omsorgsboliger skulle tilsvare såkalt «gjengs leie», forteller Poverud.
– Enkeltstående tabbe
– Dette er dessverre en tastefeil. Husleien skal være den samme som tidligere, ved fornyelse av Poveruds leiekontrakt. Han har fått direkte beskjed av oss i dag, og vi beklager selvsagt denne feilen. Det er riktig at husleien er fryst i 2020 i påvente av ny ordning, og ingen leietakere skal få økt husleie nå, bekrefter kommunikasjonsdirektør Kristin Øyen i Boligbygg.
Ifølge Øyen er tabben et enkeltstående tilfelle.
– Vi har ingen grunn til å tro at andre og flere er utsatt for noe lignende.
– Men mistanken om at flere kan ha fått lignende nye og fornyede leieavtaler, med ubegrunnet og ulovlig prisøkning er jo der, etter dette?
– Ja, vi skjønner det, men det er ingenting som tyder på at dette har skjedd før.
Boligbygg sender ifølge Øyen ut rundt 1500 kontrakter om fornyelse eller nye leieavtaler i året.
Fakta om «fryste leiepriser»
Husleie i kommunale boliger har vært en dragkamp i årevis, og i 2019 ble det forhandlet frem i bystyret at husleien i kommunale boliger skal fryses ut 2020.
Det ble først lagt inn 20 millioner, og deretter ytterlige 25 millioner til dette. I 2018 fikk byrådet marsjordre om å finne en ny måte å fastsette husleia. Den nye ordninga skal tre i kraft fra januar 2021, og beboere i kommunale boliger skal ikke få økt husleia med en eneste krone før en ny ordning er på plass.
Verken regulering basert på konsumprisindeksen eller «gjengs leie» skal gjøres av Boligbygg nå og ut året.
– Vi tror ikke det har skjedd og kan være flere feil.
– Men det har gått en måned fra brevet ble sendt beboer fra Boligbygg, uten at feilen er oppdaget. Og den eneste grunnen til at dere nå retter opp tabben er at Poverud skrev et rasende leserinnlegg og VårtOslo la press på dere. Hva kommer det av, for dårlige interne kontrollrutiner?
– Vår virksomhet har under koronakrisen vært preget av situasjonen, og mange av våre ansatte har hatt hjemmekontor. Rutiner er fulgt, men avdekking og oppfølging av feil kan ha gått noe langsommere og vært vanskeligere og håndtere enn det ville vært i en normal situasjon.
– Sånt skal ikke skje
Øyen kan ikke forklare hvordan svikten i systemet oppsto.
– Jeg er enig i det uheldige i dette, for det kan og har i dette tilfellet rammet en leietager som kanskje er i en sårbar situasjon fra før, og på urettmessig grunnlag. Sånt skal ikke skje, sier Øyen.