Leiligheter skal ikke brukes som hytte. Byrådet vil utrede boplikt i Oslo

Eiendomsmeglere har tidligere fortalt om en økende trend der folk utenbys kjøper leiligheter i storbyene for å bruke som fritidsbolig.

Hvor stort omfanget er, finnes det ikke tall på, men fenomenet skal være størst i Oslo. Nå er byrådspartiene Ap, SV og MDG enige om å kartlegge omfanget og vurdere om det skal innføres en upersonlig boplikt i hovedstaden, skriver Aftenposten. SV og MDG har lenge ønsket å utrede en upersonlig boplikt, men Ap har sagt nei.

Pluss

Ole og Matt brygger øl så det synger etter under LO-streiken. - Vi går tomme iløpet av en uke

Øl fra de små bryggeriene kompenserer for øl fra de store aktørene, som er tatt ut i LO-streik. — Jeg står faktisk og teller over beholdningen vår nå. Så vi ikke overselger, sier Ole Reksten ved Beer flag.

Viktigst å bygge

– Vi er ikke for boplikt, det viktigste er av at vi bygger boliger for befolkningsveksten i Oslo. Men vi ser fram til å få et notat som belyser konsekvensene ved innføring av boplikt i Oslo, skriver Oslo Aps boligpolitiske talsperson Line Oma i en epost til Aftenposten. Forslaget skal behandles under bystyremøtet onsdag.

Antallet kommuner med lokal forskrift om boplikt har falt fra 70 i 2008 til 41 kommuner i 2023, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet.

Vanlig i hyttekommuner

Vestfold og Telemark har flest kommuner med boplikt. Her har 13 kommuner boplikt per 1. mars 2023. I tillegg har flere kommuner i Hallingdal boplikt. I Nord-Norge er det kun én kommune med boplikt, det er Vågan der Svolvær ligger.

Boplikt betyr at eier eller noen andre bor på en eiendom. Det er et vanlig krav for gårdsbruk, men i noen kommuner er det også krav for eiere av hus og leiligheter. Boplikt er vanlig i hyttekommuner ved sjøen og på fjellet for å hindre at alle boliger tas over som fritidsboliger.