Bli med "Blankekongen" på fisketur i Østmarka

HAMMERS FISKETUR: Bård er en entusiastisk fluefisker, og denne uka gikk turen til Østmarka. Etter et par lange jobbuker hadde han ikke lykken med seg - men kompisen Petter fikk trua på fluefiske tilbake.

Bård Hammer, eller Blankekongen, som han liker å kalle seg selv, er en entusiastisk fluefisker i Nordmarka og Østmarka. Han har fisket siden han var guttunge og bruker så mye tid som mulig med bikkja og fiskestanga. I etterkant skriver han sine fiske- og turhistorier. "Hammers fisketur" blir en fast spalte i VårtOslo framover.

Etter en avbrutt ferie, og kaos på jobben på grunn av virusangrep, skulle det bli godt å komme seg ut en tur. Jeg plukket opp kompisen min, Petter Danielsen, cirka halv tre, og vi satte kursen mot et sted ikke langt fra Østmarka. Da vi kom dit var det mye vind og ikke noe vaking.

Tok turen til Østmarka

Vi kjørte videre. Etter litt mysing på kartet fant vi et sted i Østmarka vi ble enige om å prøve. Vi fant frem, parkerte og dro på oss vaderne. Det var ikke lange turen opp til vannet.

Da vi kom fram var det fortsatt en del vind. Jeg så et vak ganske umiddelbart, men det viste seg å være veldig sporadisk.

Petter hadde i sin iver etter å komme seg avgårde reist fra flueboksen sin, så da var det ikke annet å gjøre enn å dele av godsakene jeg hadde med meg. Han raska med seg et par tre fluer og tusla bort til en godt egnet plass.

Jeg var litt sigen etter et par seige uker med jobb, avsluttet med en skikkelig runde diaré, som hadde holdt meg i skytteltrafikk mellom senga og ramma til klokken fire på natten. Så jeg var ikke så fryktelig aktiv på fiskingen. Jeg nøt bare det å være ute.

Flua ble borte på andre kastet

På grunn av vinden rigga jeg den såkalte "#3-stanga". En prototype fra Streamstix som folk bør glede seg til kommer i produksjon. Jeg har kjøpt en brukt Streamstix-snelle som jeg har satt en Guideline Presentation-line på. Det funker knall.

Skogsvann i Juli er vel ensbetydende med maur. Jeg satte på en finfin parachute-flue, som Eirik har bundet til meg.

På det andre kastet ble den borte i sivet bak meg. Da har jeg bare en igjen av de fem han bandt. (Eirik: Hvis du leser dette, så er det bare å begynne å binde flere!) Så da var det bare å prøve en annen maur.

Petter får fisk!

Etter noen kast begynte jeg å bevege meg litt rundt vannet. Det var som sagt lite vak, og vinden var ganske kjip. Petter hadde funnet seg en fin bukt hvor han rapporterte vaking.

Da jeg var over på andre siden fikk Petter på en fisk. “Ikke så stor” ble det ropt over vannet. Jeg gratulerte og var oppriktig glad. Min fiskevenn hadde nemlig mista litt trua på tørrfluefiske en tid tilbake.

Da er det fint at han endelig fikk fisk. Ikke alle som er like standhaftige som Blankekongen. Jeg snudde meg rundt og holdt på med mitt da han ropte igjen. Fisken var fortsatt ikke inne og det viste seg at den slettes ikke var så liten. Etter at den var kommet på land og veiet inn til 700 gram, var Petter en fornøyd fluefisker med trua tilbake.

Ingen lykke på "godplassen"

Etter et dykk til i maurboksen min fortsatte han å fiske, og dro opp to til: en flis på cirka 100 gram og en fin en på 400 gram. Jeg stod fortsatt og semifiska uten noe særlig mål og mening.

Da han tilbød meg å prøve godplassen takket jeg ja, og prøvde noen kast. Men jeg fikk ikke helt godfølelsen. Jeg foreslo å dra hjem, noe Petter var klar for. Han var veldig fornøyd med dagen.

Saken ble først publisert i spalten "Hammers fisketur" i Fiskeavisen.