Blankekongen på fisketur.
Blankekongen på fisketur. Foto: Privat

«Blankekongen» har vært på fisketur igjen – med hakket mer fiskelykke enn sist

HAMMERS FISKETUR: Den entusiastisk fluefiskeren Bård Hammer har igjen vært på tur i Østmarka. Vaket var sporadisk, men Bård og kompisen Petter gikk likevel fornøyde hjem.

Bård Hammer, eller Blankekongen, som han liker å kalle seg selv, er en entusiastisk fluefisker i Nordmarka og Østmarka. Han har fisket siden han var guttunge og bruker så mye tid som mulig med bikkja og fiskestanga. I etterkant skriver han sine fiske- og turhistorier. «Hammers fisketur» er en fast spalte i VårtOslo.

Det var onsdag. Solen skinte og skremmefuglene på Møller logistikk hang og slang rett ned i stengene sine. Bilen var fullasta med fiskeutstyr og jeg satt og venta på at kompisen min, Petter, skulle komme seg fra jobben.

Det er ikke stort man får gjort på en sånn dag på kontoret annet enn å vente. Vente på at meldingen “er på vei” skal tikke inn på telefonen. Den meldingen kom ikke før nærmere halv fem.

Da hadde jeg rukket å blakke meg på AliExpress, Troutline fiskeutstyr og svenskaflugor. I tillegg til å holde et foredrag eller to for et par karer på jobben som har vist interesse for fluefiske.

Det er fint i skogen en vindstille dag i Juli. Foto: Bård Hammer

Sporadisk juli-vak

Vi skulle til østmarka og toget Petter skulle komme med skulle ankomme 17:04 på Lillestøm stasjon. Jeg sto og ventet utenfor fem på. Det er vel kanskje litt naivt å tro at NSB skal kjøre inn ni minutter på strekningen Nationalteateret – Lillestrøm, men det er greit å være på den sikre siden.

Kvart over hoppet Petter inn i bilen med en pølse i labben. Vi skulle tilbake til der vi fisket sist.

Etter parkering og skifting gikk ferden opp i skogen. Det ble litt varmt i vadebuksene, men litt må man ofre for å komme til et slikt fint vann. Vel fremme lå vannet stille som et speil med kun en og annen krusning etter et rolig vindkast. Det var noen vak, men som vanlig sporadisk. Ikke noe utypisk for et skogsvann i Juli

«Ikke noe business»

I dette stille været var det duka for å rigge #1-stanga. Min favoritt. Petter dro rett bort til plassen han hadde fått fisk sist og begynte å kaste. Jeg tusla utpå flytemyra og startet der. Etter noen kast bestemte jeg meg for å flytte meg.

Vannet var delt i to av flytemyr, og jeg gikk over til den andre delen. Det lå i skyggen og det vaket en fisk nå og da. Jeg prøvde maur, klinkhammer, liten emerger, vertikalmygg, knott, brun rackelhane, flat mygg og en svær jævlig vulgata som jeg håpet kunne se ut som en øyenstikker. Ikke noe business.

I fortvilelsen sendte jeg en melding til en mer erfaren fluefiskerkompis, Vidar, og fikk som svar “Caddis eller Daddy Longlegs. Hvis du ikke ser hva de tar må du trigge dem”.

Dette var vel i utgangspunktet noe jeg visste, men trengte tydeligvis en påminnelse. Dessuten hadde jeg jo ikke sett hverken vårfluer eller daddyer hverken i lufta eller på vannet. Kun mygg, mye mygg.

Fisken dro av gårde med flua

Det er vanskelig om ikke umulig å kaste store fluer med så lett utstyr, men jeg fant en liten caddis og bandt på den. Etter et par kast hektet jeg i en rot bak meg, før lina havnet i en vase få meter foran meg i vannet.

Lett utstyr: Explorer Guide II #1, Sage Click II og Barrio Smallstream #1 line. Foto: Bård Hammer

Jeg hadde ikke før tenkt at den fortommen må jeg sjekke før jeg ryker en fisk. Før en svær rugg kom opp og tok flua. Den tok så hardt og brått at jeg kjente ikke at det nappet engang, før fisken dro avgårde med flua i kjeften, og jeg sto igjen med en kort fortom.

Forlot storfornøyd

Jaja. På med ny fortom og ny caddis. Ikke noe. Jeg tuslet over til den delen hvor Petter var. Han hadde mistet en på tilslaget og begynte å bli klar for å dra hjem. Jeg satte på en Daddy Longlegs og beveget meg rundt vannet for å ta et par kast i kroken på vei tilbake til Petter og utstyret.

Dagens fangst. Foto: Bård Hammer

Flua ble liggende i fred et par minutter før jeg tok et nytt kast. Etter å ha gitt den litt bevegelse ble den borte. Med et perfekt tilslag var det bare å dra den inn, fotografere og slippe den forsiktig tilbake igjen. Det var ikke store fisken, men fisk er fisk og jeg slapp å blanke igjen.

Storfornøyd var det bare å sette turen nedover mot bilen med enighet om at det blir ikke lenge til vi er her igjen.

Saken ble først publisert i spalten «Hammers fisketur» i Fiskeavisen.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer