Black metal-band Nachash, fra Hovseter i Oslo, spilte på Infernofestivalen i påsken. Til sommeren blir det plate. VårtOslo snakket med frontmann og komponist, Anders Westbye.
Black metal er en nisjesjanger i den stadig mer kommerse og mer udefinerbare sjangeren «metall». Band som Mayhem, Satyricon, Enslaved og Dimmu Borgir turnerer hele verden med sine mørke seremonier.
Norsk black metal, eller svartmetall, som det ofte kalles, har i over 20 år vært en stor norsk kultureksport. Folk fra hele verden elsker norsk black metal. Nylig ble Infernofestivalen avholdt i Oslo, og en betydelig del av black metal-publikummet kom fra andre land. Et av bandene som spilte der var Nachash.
De ga for to år siden ut den halvtimes lange EPen, Conjuring The Red Death Eclipse, i et opplag på 300 kassetter. I etterkant ble de håndplukket til festivalene Live Evil Berlin i Tyskland og Metal Magic i Danmark i 2016
Nachash er et voksende navn på den norske black metal scenen. Her ved bandmedlemmene A, E og T. Foto: Lars Erlend Tubaas Øymo
– Hvilken sjanger vil du si at dere spiller?
Annonse
– Vi kaller oss selv black metal, men er inspirert av flere sjangre. Jeg er inspirert av alt fra metall fra slutten av 80- og 90-tallet, Masters Hammer, Samael og Morbid Angel. Sistnevnte er mer kjent for å være death metal, men vi er ikke så opptatt av sjanger, så lenge vi lager noe unikt. Vi ser på black metal som en kombinasjon av musikkstil og filosofi.
– Kjenner dere igjen i mange av de verdiene black metal er kjent for?
– Det er et veldig komplekst spørsmål med mange tolkninger. Men det er jo definitivt et spirituelt aspekt ved tekstene, en slags state of mind, som gjør det til black metal og som gjør at vi ikke tar avstand fra andre bands ideologier. En personlig tolkning er at vi deler en slags kraft med andre black metal-band. Vi referer derimot ikke til Satan i tekstene våre.
– Hva handler tekstene deres om?
– De må vel sies å være ganske abstrakte. For å være helt ærlig, så er det bare ord som passer med musikken. Så det er mye filosofi, i mangelen av bedre ord. Ideen om å stige utenfor seg selv, utenfor det verdslige og normale. Litt spirituelt, i overført betydning. Ja, de er abstrakte. De er ikke egentlig fortellinger eller predikerende tekster. Jeg liker å bruke tid på tekstene for at de skal bli så komplette som mulig. Jeg synes det er vanskeligere å skrive gode tekster enn god musikk.
–Hvorfor spiller dere så aggressiv musikk?
– Vi hører på mørk, men også melodiøs musikk. Jeg går ikke rundt og er aggresiv bare fordi jeg hører på black metal. Det er renskende. Jeg tror mange mennesker har et sånt behov. Jeg tror også de fleste mennesker kun har et vagt begrep om hva black metal og metal er. Det er noe man rett og slett må høre mye på for å forstå. Etter mange år oppdager man så mange elementer som man ikke forsto at eksisterte først. Vokalen i ekstrem metall (skriking) høres åpenbart drøy ut for den gemene hop, men jeg tror at man må åpne døren dit, og så kan det utvikle seg videre eller stoppe opp.
Video: Tales From The Frontline
– Turbonegros gitarist, Knut Schreiner, sa på Trygdekontoret, da han var der sammen med Darkthrone sin trommis, Fenriz, at metall er en slags substitutt for trance. Dette fornærmet Fenriz. Hva tenker du?
– Man kan trekke metallen veldig langt tilbake, til 60-tallet. Men den opprinnelige metallen, som Black Sabbath, tiltrakk seg jo utvilsomt et flertall arbeiderklassefolk som falt for det tunge, litt aggressive, aspektet i musikken. Det ble på ingen måter ansett som å være noe sofistikert. Trance har jo mange av de samme elementene som metall. Den veldig strenge, enkle grunnrytmen, der man samtidig trykker på store knapper for å gi et voldsomt, musikalsk og dramatisk inntrykk. Jeg må faktisk si meg litt enig i utsagnet, samtidig som det er mange forskjeller. Jeg hører ikke på trance selv, men jeg kan forstå det fra et bredere perspektiv. Men det er sikkert de som tar seg nær av det.
– Men black metal er jo veldig mye mer enn de store knappers sjanger?
– Ja. For det første er det en videreføring fra den gamle hardrocken og metallen, som var preget av en veldig macho kultur. Black metal er jo egentlig en kontrast til det. Det er mer fokus på det spirituelle og filosofiske. Trance har alltid vært trance. Metall-sjangeren spenner over et mye bredere felt og har utviklet seg i større grad enn trance. Det er på mange måter en mer avantgarde sjanger.
– Hvor lenge har dere drevet på?
– Bandet, som en idé, startet i 2011, da en kompis av meg flyttet til Oslo. Vi hadde mange av de samme favorittbandene, og begge spilte gitar. Vi ønsket også begge å lage noe mer seriøst enn de bandene vi hadde syslet med før, og følte at det klaffet. Trommisen hadde også gjort mye fett tidligere, så da han ble med i 2013, ble det skikk på sakene. Vår første fullengder kommer ut nå snart, og da blir det turnering rundt i Europa.
Nachash har begynt å turnere til festivaler i Europa. Foto: Tales From The Frontline
– Hva betyr Nachash?
– Det er det hebraiske ordet for slange. Det er åpenbart en referanse til slangen i paradis. Det finnes de som ikke klarer å uttale det. Haha! Det er vanskelig å finne bandnavn som ikke er tatt.
– Har du en favorittlåt av deres egne låter?
– Jeg liker hele vår nye skive i sin helhet. Den som kommer ut snart. Men av de som ligger på nettet, må det nok være «A Necromancer’s Lament».
