Paradegaten for Oslo Sentrum, Karl Johans gate, siste søndag i mai 2019. Burde søndagene bli handledager i sentrum?
Paradegaten for Oslo Sentrum, Karl Johans gate, siste søndag i mai 2019. Burde søndagene bli handledager i sentrum?

Omsetningen for handelsstanden falt i fjor, for første gang i Oslo sentrum

Omsetningen for butikker, service og servering falt i Oslo sentrum i fjor. Koronakrisen med hjemmekontor og folketomme gater har forsterket utviklingen i år.

Publisert Sist oppdatert

Omsetningen falt med 1,1 prosent i 2019, ifølge tall fra Osloanalysen for 2019. Til sammenligning steg omsetningen for hele Oslo-området med 2,7 prosent, mens resten av landet hadde en vekst på 1,7 prosent.

I Oslo er det bydelene Bjerke, Grünerløkka og Gamle Oslo som trekker opp, med en vekst på henholdsvis 15,4, 12, 7,5 og prosent. En grunn til den gode veksten er alle de nye butikkene og serveringsstedene på Sørenga og i Bjørvika.

– Når vi ser på tall fra 2019 og utviklingen som har skjedd under korona-krisen, så er det viktig å få folk tilbake til byen. På kort sikt blir det viktig å få folk tilbake fra hjemmekontorene slik at vi igjen får folk i gatene. Folk trekker folk, og nå trenger vi et sentrum som er attraktivt og enkelt å besøke. Vi ser frem til å fylle serveringsstedene og kulturtilbudene. Det vil også slå positivt ut for de som driver innen handel, sier Bjørn Næss, administrerende direktør i Oslo Handelsstands Forening.

– Folk bør bo i sentrum

På lang sikt tror han det vil være nødvendig å etablere flere attraktive bo-områder i sentrum. Tallene fra bydelssentre som for eksempel Røa, Lambertseter og Sandaker, viser at folk i stor grad handler og bruker penger der hvor de bor.

– For å opprettholde et spennende og rikt byliv i sentrum, trenger vi folk som bor og ferdes her hver dag, fastslår Næss i en pressemelding.

Bjørn Næss peker på lekkasje til Sverige og netthandel for å forklare tilbakegangen for handelsstanden i Oslo sentrum.
Bjørn Næss peker på lekkasje til Sverige og netthandel for å forklare tilbakegangen for handelsstanden i Oslo sentrum.

Sysselsetter mange

Handel- og serveringsbransjen i Oslo omsatte i 2019 for 106 milliarder kroner. Detaljhandelen står for rundt 90 milliarder hvorav netthandel utgjør ca. 10 milliarder i årlig omsetning.

Handel- og servering hadde rundt 90 000 sysselsatte og er en av hovedstadens viktigste arbeidsplasser og ikke minst inngangsbilletten til arbeidslivet for mange unge og ufaglærte. Serveringsbransjen vokste i fjor og sysselsatte ca. 19 000. Tallene viser at serveringsbransjen i Oslo er konsentrert og at 87 prosent av all omsetningen skjer innenfor Ring 2.

Fjorårets tall viser at bransjene klær og sko, bredt vareutvalg og sport hadde dårligst utvikling. På topp ligger apotek, gull, ur, optikk og interiør.

Lekker til Sverige

Beregninger viser at dagligvarebransjen i Oslo tapte ca. 1,8 milliarder kroner på handelslekkasje til nabokommuner og svenskehandel fjor. Etter at grensene ble stengt i forbindelse med korona-viruset, fikk dagligvaresektoren et solid løft, noe som bekreftet hvor stor grensehandelen er.

– For å få fart på sentrum, må vi gjøre det enkelt og trygt å komme seg til og bruke byen. Vi har bedt Oslo-politikerne om en rekke tiltak som for eksempel gratis kollektivtransport i helgene og parkering, samt gratis gategrunnleie for de som driver næring, forteller Bjørn Næss.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.