Tegneserieskaperen Jasons navnløse fuglemann sitter alene, på kanten av reiret sitt, og betrakter nabolaget på Tøyen.
– Ideen kom da kona mi, Tonje, og jeg var på reise i Brussel. Der har de en egen «tegneserieløype», hvor man kan gå fra punkt til punkt i byen og se store veggmalerier. Der er Belgias mange gode tegneserier løftet fram, sier Bjarte Breiteig.
Kona er tegneserieredaktør Tonje Tornes, og paret lekte med ideen om at noe slikt også kunne gjennomføres i Norge. Sammen med naboer startet de i 2010 Tøyenkampanjen, med mottoet «Skap ditt eget nabolag».
Jasons Fuglemannen på veggen til Kolstadgata 15 på Tøyen. Foto: Merethe Ruud
– Da vi flyttet inn i Kolstadgata 15, så vi den ledige gavlveggen og nevnte ideen for de andre beboerne. Alle ble veldig gira, forteller Breiteig.
Her bor det folk som bryr seg
Annonse
– Jeg tenkte med det samme på Jasons motiv, fuglemannen som sitter alene i reiret sitt. Vi tenkte at det var et motiv som sikkert mange på Tøyen kunne kjenne seg igjen i. Man sitter høyt oppe i sitt reir og er i blant litt redd for å komme ned. Men aller viktigst syntes vi det var å vise omgivelsene at her bor det folk som bryr seg om nabolaget sitt og vil prege det. Det tror jeg har vært til inspirasjon for mange, sier Breiteig.
Gatekunstnere utførte verket
Paret er venner av John Arne Sæterøy, med pseudonymet Jason og har originalen til bildet innrammet på veggen.
– Jason var selv begeistret for ideen, og da vi fikk kontakt med Viktor Gjengaar, i Urban Samtidskunst, gikk det slag i slag. Han skaffet dyktige folk som overførte bildet til veggen, sier Breiteig.
Det var Gjengaar og de andre gutta i Urban Samtidskunst selv som malte veggen. De var ikke vant med et så stort format, men har bakgrunn som gatekunstnere.
Sjekk ut denne kule videoen fra oppføringen (med tillatelse fra Munin Film).
VårtOslo har kontaktet Sæterøy til denne saken, men ikke hørt noe tilbake. I tidligere intervjuer har han fortalt at fuglemannen ble til på grunn av et ønske om en mindre tidkrevende og mer økonomisk tegnestil. Han ville nemlig leve av å skape tegneserier – og med sine stumme dyrefigurer gjør han nettopp det.
