Brua "ingen" vil ha anbefales revet av bymiljøetaten. Men hva skjer på Grønland når den er borte?

I årevis har debatten rast om hva man egentlig skal gjøre med Nylandsveien som går i bro over Vaterland og Grønland.

Trafikkmaskinen lenger sør, Bispelokket, ble fjernet i 2011. Det ble gjort i forbindelse med videreutbyggingen av Bjørvika etter at Operaen for lengst sto ferdig.

• Les også: Er Oslo blitt en utrygg by? Kriminalstatistikken viser et stort fall i antall anmeldelser i Oslo de siste 15 årene

— Økt tilrettelegging for mye trafikanter

Nå har bymiljøetaten gitt sin anbefaling om hva som bør skje med sist rest av veinettet, som opprinnelig var knyttet til Bispelokket.

I en konseptvalgutredning (KVU), første gang omtalt av Aftenposten, går etaten inn for å rive Nylandsbrua. Fire ulike alternativer skisseres. Hver av dem med ulik prislapp. Og det foretrukne konseptet er dyrest.

Det rimeligste alternativet koster fra litt over 500 millioner kroner, mens det bymiljøetaten anbefaler kalles konsept 1 Byliv. Dette alternativet koster drøyt to milliarder kroner å gjennomføre.

— Konseptet legger opp til økt tilrettelegging for myke trafikanter på bekostning av tilretteleggingen for biltrafikken ved reduksjon i kapasitet for biltrafikk, bredere fortau, tilrettelegging for sykkel og hyppigere krysningspunkt, heter det om alternativ 1 i KVU-en fra bymiljøetaten.

Biltrafikken skaper hodebry når brua rives

Konsept 1 Byliv innebærer i hovedtrekk at:

• Akerselva og Hovinbekken gjenåpnes.
• Schweigaards gate øst enveiskjøres i østlig retning. Kollektivtrafikken legges om til Tøyenbekken/Grønlandsleiret.
• Nylandsbrua føres ned på bakken nord for Galleri Oslo og fortsetter i toveis busstrase nordover. Nylandsbrua over sporområdet omgjøres til kollektivtrasé med løsninger for sykkel og gange.

Problemet med å rive Nylandsbrua er at biltrafikken ikke automatisk forsvinner, påpeker bymiljøetaten.

— Schweigaards gate og Nylandsveien har over tid fått viktige funksjoner som gjennomfarts- og fordelingsårer for biltrafikken, skriver etaten.

— Dersom denne funksjonen i trafikksystemet fjernes eller begrenses vil konsekvensen på kort sikt være at trafikken må håndteres av andre gater utenfor tiltaksområdet som er mindre egnet til å ta trafikkbelastningen, heter det i KVU-en.

Mange aktører uenige om veien videre

I de tre øvrige alternativene er det ulike grader av satsing på byutvikling, reduksjon av biltrafikk og mer tilrettelegging for myke trafikanter.

I utredningen om riving av Nylandsbrua legges det ikke skjul på at det er uenighet mellom flere aktører.

— Det er ikke enighet mellom bymiljøetaten, statlige aktører og kommunale aktører, hverken om KVU-ens anbefaling eller prosess fram mot anbefaling med fastsetting av behov, mål og krav, heter det i oppsummeringen.

Bymiljøetaten skriver at i et arealknapt område som Grønland og Vaterland vil det være mange kryssende interesser.

— De mange aktørene i området har ulikt ansvar og myndighet. Aktørene har også ulike behov, som alle er godt faglig fundert. Men KVU-en har vist at ikke alt lar seg løse samtidig grunnet arealknapphet. Det er stor uenighet mellom aktørene om prioritering og vektlegging av behov, skriver etaten.

Du finner en samlelenke til alle publiserte underlagsdokumenter til KVU-en ved å klikke HER.