Fra Pipervika til Bislett Stadion. Oslofjorden var viktig for skøytesporten

Per Jorsett var mannen som sammen med fjernsynsmakker Knut Bjørnsen gjorde sendingene fra mesterskap i hurtigløp på skøyter både underholdende og spennende under min oppvekst.

Blant minnene fra mange fjernsynsoverføringer fra diverse mesterskap, husker jeg spesielt min far som pinlig nøyaktig førte opp hver eneste rundetid på de mest interessante parene på distansene 1.500, 5.000 og 10.000 meter.

Det gjaldt å komme Jorsett i forkjøpet med riktige rundetider, far var kjapp i hoderegning. I mange år var hurtigløp på skøyter en av de store vinteridrettene her i landet, selv om interessen for min del  tapte seg med årene etter at duoen Bjørnson og Jorsett ga seg.

Hvor gammel er egentlig skøytesporten?

Visstnok kan sagaen fortelle om kappløp med noe som lignet skøyter, ”isleggir”, men det var først fra midten av 1800-tallet at sporten fikk en viss utbredelse her i landet. Da ble skøytene noe mer funksjonelle, laget av jernbeslåtte treskøyter som man kunne skride bortover i rolige bevegelser, med støttet av en lang piggstav.

En ny type skøyter, en såkalt amerikansk type, kom i handelen fra 1866 og dermed vokste interessen for skøytesporten voldsomt. To år tidligere hadde Christiania Skøjteklub (senere KSK, Kristiania Skøiteklub) blitt stiftet og klubbens medlemmer lagde seg en skøytebane på fjordisen ved Vippetangen, nedenfor Akershus festning.

Det ble stor tilstrømning av nye medlemmer og redaktøren i bladet Skillings-Magazin kunne i 1867 berette om at den opparbeidede banen var for liten på grunn av alle som strømmet til:

”Thi der synes som om Hovedstadens Befolkning er bleven greben af en sand Skøjteløber-Mani, ligefra adstadige Damer henved de 50 til – Enbenede. Af den sidste Klasse saa man virkelig en, en Gut med Træben, og han blev ogsaa paa Stedet optagen som Æresmedlem af Skøjtekluben.”

• LES OGSÅ: Ny ishall ved Frogner stadion kalles opp etter Sonja Henie, bestemte bystyreflertallet

Kristiania-gutten som ble skøytekonge

Det gikk visst litt opp og ned med skøyteklubbens aktiviteter de neste tiårene, sesongbetont og periodisk som den var, men i 1901 ble det åpnet en mer hensiktsmessig og landfast bane på Frogner, som senere fikk navnet Frogner Stadion. Her ble en rekke internasjonale mesterskap i både hurtigløp og kunstløp arrangert i mange år.

Blant klubbens store stjerner finner man blant annet den filmaktuelle kunstløperen Sonja Henie (1912-1969). Men den største stjernen de første tiårene av 1900-tallet var Oscar Mathisen (1888-1954), som fra 1907 vant en rekke internasjonale mesterskap og enkeltdistanser.

Min far, søm var født i 1918, snakket ofte om ham. Mathisen var, som min far, en ekte Kristiania-gutt, født og oppvokst i byen. Mathisen var yngst av en søskenflokk på sju, og allerede som 19-åring vant han sitt første verdensmesterskap i hurtigløp, det skjedde i Davos.

Farger og folkeliv på Bislett

Siden kom medaljene på rekke og rad og kniving med gode utenlandske løpere, ikke minst russere som hadde en storhetsperiode i internasjonal skøytesport i årene før første verdenskrig, var både mange og spennende. Men Oscar Mathisen ble en skøytekonge, han vant en rekke mesterskap og enkeltdistanser, og regnes i dag som Norges største skøyteløper gjennom tidene.

Far tok meg også med for å se på hurtigløp på skøyter. Spesielt husker jeg første gang jeg var på legendariske Bislett Stadion, en gang på 1960-tallet. Far pratet i vei om alle sommer- og vintermesterskap han hadde opplevd her gjennom årene; ”Skøyteløp har de arrangert her fra 1925”, fortalte han i det vi ga fra oss billetten ved en av inngangportene og tok fatt på trappa opp til tribunen.

Øverst kom vi ut på selve tribunen og jeg fikk ikke med meg mer av hva far fortalte, synet var overveldende! Jeg vokste opp med svart-hvitt fjernsynssendinger og det hadde vel egentlig aldri slått meg at arrangementene i virkeligheten foregikk i farger! Det var farger overalt, fra de blendende lyskasterne fra store master til alle skøyteløperne som gled rundt banen i rødt, hvitt, svart, blått, oransje i mange slags kombinasjoner.

• LES OGSÅ: Da båtfolk og skøyteløpere risikerte å bli skutt av soldatene på Akershus festning

Pølser og sjokolade fra magebrett

Dessuten hadde publikum klesplagg i farger, det var en fargeeksplosjon som jeg aldri hadde opplevd før, og jeg ble stum en lang stund. Jeg hadde mer enn nok med å ta inn det hele. Jeg husker ikke stort fra selve stevnet eller hvem som vant hva, men opplevelsen, stemningen og minnet om en masse hyggelige og engasjerte mennesker, varm sjokolade fra termos, kald matpakke og, etter hvert, forferdelig kalde føtter, sitter som spikret.

Dessuten var jeg fascinert av de mange sjokoladeselgere som gikk rundt på tribunen og solgte sine varer fra et stort magebrett, mens andre solgte varme pølser fra store vannbeholdere som de bar på magen.

Jeg løfter blikket fra tastaturet, kikker ut gjennom vinduet og ser at det fortsatt snør. En enslig måke svinger seg utover mot fjorden som nesten viskes ut av alt det grå. Nå arrangeres det ikke hurtigløp på skøyter på Bislett lenger. Og selv om termometeret viser noen minusgrader er det ikke nok til å gi fjorden noe fast isdekke. Det blir nok aldri arrangert noe mesterskap i hurtigløp på skøyter i Pipervika igjen heller!

Kilde: Maritime Oslo. Fra vikingby til fjordby og www.snl.no.