Gammel font til venstre, den nye skiltingen med ny font til høyre. Skiltingen har skapt en storm av reaksjoner, ifølge Kultur- og idrettsbygg.
Gammel font til venstre, den nye skiltingen med ny font til høyre. Skiltingen har skapt en storm av reaksjoner, ifølge Kultur- og idrettsbygg.

Storm av sinte reaksjoner etter at Kultur- og idrettsbygg skiftet ut skiltene på Bislett stadion

Sosiale medier strømmer over av reaksjoner fra forbannete oslofolk etter utskiftingen av skilter på Bislett stadion, i tråd med Oslo kommunes nye skiltnorm: «Dette går faktisk ikke an», «det er ikke lov», «det verste jeg har sett».

Publisert Sist oppdatert

– Jeg liker ikke endringen fordi den gamle fonten er fantastisk fin, den var lagd til bygningen og den kler bygningen, mens den nye fonten ikke har noe med eller på Bislett stadion å gjøre, sier Bislett-beboer Emil Aas Stoltenberg.

Emil Aas Stoltenberg er en av mange som reagerer sterkt på den nye skiltingen.
Emil Aas Stoltenberg er en av mange som reagerer sterkt på den nye skiltingen.

– Den gamle fonten var nøye valgt ut av CF Møllers arkitekter for å stå i stil med bygget, med OL-ringene fra 1952 og med Frode Rinnans originale font på det gamle Bislett. Fonten på et bygg er en integrert del av bygget og av arkitekturen, ikke noe som velges for å matche fonten på Oslo kommunes nettsider og informasjonsbrosjyrer. Dette må de ansvarlige forstå og bytte tilbake snarest.

Kulturbyråd er skeptisk

Også på Twitter har mange engasjert seg.

En person skriver Twitter: «Oslo: Er dette kødd? Har dere seriøst byttet ut art deco-fonten på inngangsskiltet til Bislett stadion med Helvetica?».

Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (AP) er tydelig skeptisk til endringen og skriver på Twitter: «Har ikke visst om at dette var planlagt. Noen har kanskje tatt litt av på ny designhåndbok i kommunen...?»

– Dette var ikke meningen

Eivor Evenrud, i bystyret for Rødt, er også kritisk: «De skulle liksom bytte ut logo på brevpapir og slikt, IKKE bytte ut kulturhistoriske fasadeskilt. Vil nesten applaudere den som har klart å få denne ideen helt fra papir til ferdig utbytta skilt.»

Også Byantikvaren blir konfrontert med skiltingen på Twitter De svarer: «Skiltene var fra 2005 - på nybygde fasader uten opprinnelig uttrykk. Vi har ikke dokumentert noen konsistent skilting av Bislett som gjør at den i seg selv var bevaringsverdig. Tiltaket er reversibelt. At 2005-skiltene estetisk sett er bedre, kan vi gjerne si oss enige i.»

Store feil og mangler

Kommunale Kultur- og idrettsbygg innrømmer at skiltingen, som skjedde denne uka, har skapt en storm. – Vi var nok ikke forberedt på at et 15 år gammelt skilt skulle skape så mye engasjement, sier kommunikasjonssjef Haakon Berg Jensen.

– Det har nok noe med Bislett sin status som et av byens ikoniske idrettsanlegg å gjøre, på linje med Holmenkollen.

— Vi er overrasket over engasjementet, sier Haakon Berg Jensen.
— Vi er overrasket over engasjementet, sier Haakon Berg Jensen.

Jensen forklarer at noe av bakgrunnen for den nye skiltingen var 40 eiendommer det kommunale foretaket fikk ansvaret for i 2015. – En gjennomgang vi gjennomførte avdekket store mangler, feil og slitasje. Skiltingen svarte ikke til kommunens eget regelverk for skilting.

– Derfor har vi skiltet på nytt i henhold til Oslo kommunes profil og skiltprogram. Skiltingen er en del av et større arbeid for å få til en enhetlig skilting av alle idrettsanlegg i Oslo. Og nå var det Bislett som sto for tur.

– Vi er overrasket

Ifølge kommunikasjonssjefen har Kultur- og idrettsbygg byttet ut skiltene ved alle utganger, innganger, garderober, fellesområder, publikumsområder og publikumsfelt på arenaen.

– Vi kommuniserte på forhånd med plan- og bygningsetaten, som godkjente endringen. De hentet også inn en godkjennelse fra Byantikvaren. Byantikvarens kommentar var at «skiltene har en beskjeden størrelse og er stramme i utførelsen. De er plassert i tråd med arkitekturen. Byantikvaren har ingen merknader til dette», oppgir Jensen.

– Vil dere reversere endringene som en følge av alle reaksjonene?

– Vi er litt overrasket over reaksjonene på et 15 år gammelt skilt, men har samtidig stor forståelse for engasjementet. Vi må nesten få lov til å komme tilbake til spørsmålet om hva som vil skje videre med fonten på hovedskiltet, sier Jensen.