Rektor Hanne Sophie Claussen (t.v.) og studentene Eva Testrup Waade (i midten) og Birk Gustafson Smøraas (t.h.) på Oslo Fotokunstskole, frykter at mangfoldet i kunsten vil forsvinne dersom studenter på kunstskolene blir nødt til å betale mer.

Regjeringen vil redusere statlig støtte til de private kunstskolene. - Det blir et økonomisk skille, sier Oslo Fotokunstskole

Etter regjeringens forslag om å kutte ned på tilskuddet til private kunstskoler, frykter nå flere av disse skolene i Oslo at konsekvensene vil ramme studentene. — Det er urettferdig å belaste de som allerede har en tanke om hva denne skolen koster, sier rektor Hanne Sophie Claussen.

Publisert

I høstens statsbudsjett la regjeringen frem at tilskuddet til flere private kunstskoler skal kuttes. I Oslo er dette snakk om tre skoler, Prosjektskolen, Strykejernet og Oslo Fotokunstskole.

Vil koste 10 000 kroner ekstra

Rektor på Oslo Fotokunstskole, Hanne Sophie Claussen, forklarer at statsbudsjettets kutt vil føre til at studentene må ta en større del av regningen. Det er staten som nå står for 75 prosent av kostnadene per student, og studenten selv står for de resterende 25 prosentene.

— Men nå vil staten redusere dette til 65 prosent. Da må studentene dekke 35 prosent. For mange studenter vil det da bli for dyrt å gå på de skolene dette gjelder, sier Claussen.

Dette vil i koste en student 10 000 kroner ekstra i skolepenger per semester.

— Det er veldig urettferdig fra politisk hold å belaste de som allerede har en forestilling om hva denne skolen koster, fortsetter rektoren.

Hun forteller at det er en mangel av undervisning i kunst på barne-, ungdoms- og videregående skoler, og at de private kunstskolene dekker et tomrom i den offentlige skolen. Derfor er det også av det offentliges interesse å bevare de private tilbudene som ikke offentlige skoler kan tilby.

— Det er viktig at alle skal kunne søke her

Eva Testrup Waade (22) er student på Oslo Fotokunstskole, og sammen med sine medstudenter frykter hun at kunstskolene med tiden kun vil være egnet de med pengene.

— Det er mange som trenger dette som et springbrett inn i arbeid med foto, forteller student på Oslo Fotokunstskole, Birk Gustafson Smøraas (23).

— Da vi fikk høre nyheten fryktet flere at de ikke kunne fortsette på skolen, siden de kanskje ikke ville ha råd til å betale ekstra neste år. Det er typisk at det alltid er kunstskolene som må kjempe imot og blir kuttet ned på, sier Waade.

— Det viktig at alle skal kunne søke her, selv om man ikke har så mye penger. Ellers blir det ikke så mange kunstneriske folk igjen i landet. Dette er en forskole, så det er mange som trenger dette som et springbrett inn i arbeid med foto, kommersielt eller kunstnerisk, sier medstudent Birk Gustafson Smøraas (23).

— Da blir ikke kunstverdenen så mangfoldig hvis det bare er for de med penger. Som student er man ikke akkurat i direkte kontakt med politikerne, så det føles litt håpløst ut til tider, fortsetter Waade.

Håper kunstskolene kan legges under en egen lov

Claussen har vært rektor på Oslo Fotokunstskole i 20 år, og er vant med å ikke alltid få statlig støtte der resten av offentligheten får det. Derfor setter hun av midler til visse tilfeller, slik at dette ikke går direkte utover studentene.

— Jeg kommer ikke til å øke studieavgiften mer enn normalt for studentene som allerede studerer ved skolen, til høsten. Studentene er lovet en pris, så jeg synes det er feil å plutselig kreve 10 000 kroner mer per semester, forklarer Claussen.

Oslo Fotokunstskole ligger i Waldemar Thranes gate, og underviser i fotografi og film. Det undervises også i analog film, der studentene scanner bilder og video.

De tre nevnte kunstskolene i Oslo ligger under privatskoleloven kapittel 6A, som omfatter “Skoler som gir yrkesrettet opplæring”. Dette gjør at disse privatskolene behandles på samme måte som de privatskolene som konkurrerer med offentlige skoler. Men siden Oslo Fotokunstskole, Prosjektskolen og Strykejernet ikke har noen offentlige paralleller, håper Claussen at kunstskolene kan legges inn under en egen lov.

Dette er stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) enig i, og sier at en ny plassering i loven for kunstskolene er noe SV vil jobbe med for å få til.

— Kunstskolene er ikke i konkurranse med den offentlige videregående skolen. Likevel er de regulert i privatskoleloven. Derfor bør kunstskolene få en ny plassering i loven, for å skåne de mot innstramminger som egentlig er mynta på helt andre skoler, forteller Øvstegård.

Stramt budsjett for 2023

Statssekretær for kunnskapsministeren Kjetil Vevle (Ap), forklarer at budsjettet for 2023 heller skal prioritere skolene som gir sluttkompetanse.

— Vi har forståelse for at kuttet, som har vært nødvendig på grunn av årets stramme budsjett, kan oppleves krevende for enkelte skoler. Budsjettet for 2023 er stramt, og det har derfor vært nødvendig med klare prioriteringer. Stilt overfor et trangere budsjett har regjeringen i 2023 prioritert utdanningsløp som gir formell sluttkompetanse og å styrke den offentlige fellesskolen, forteller Vevle.

— Selv om tilbudene kan være av høy faglig kvalitet, gir ikke opplæringen ved disse skolene formell sluttkompetanse. Det er bakgrunnen for at vi med et stramt budsjett måtte prioritere ned tilskuddet til disse skolene. Noen av kursene som tilbys ved disse skolen ligner også på private fagskoletilbud, som Norsk Fotofagskole og Fagskolen Kristiania. Forskjellen er at her får studentene formell sluttkompetanse, fortsetter statssekretæren.

Sammen med rektorene på de andre kunstskolene som rammes, har Hanne Sophie Claussen vært i samtaler med politikere, med mål om å skåne skolene fra fremtidige beslutninger. Hun tror ikke det er de private skolene uten paralleller til offentligheten som politikerne frykter.

— Jeg tror ikke det er oss de ønsker å ramme, men derimot de skolene med paralleller til det offentlige skolesystemet. Vi er ikke parallelle, siden det ikke finnes offentlige skoler som dekker behovet for kunstutdanning slik vi gjør, forklarer rektoren.

Powered by Labrador CMS