Olsen ledet ungguttene på Oslo-klubben med den mest inngrodde svettelukt i veggene, Sportsklubben av 1909 på Dælenenga. Mandag døde han.
– Med Birgers bortgang har vi mistet en trener og en leder som bokse-Norge alltid har sett opp til. Han var en hedersmann, sier bokseforbundets generalsekretær, Erik Nilsen, til VG.
Reddet Sportklubben av 1909
Birger Olsen begynte å bokse i 1946. Han bokset 47 kamper, dømte 4000 og jobbet som trener i bokselokalene på Dælenenga i mer enn 50 år.
Da Sportsklubben av 1909 lå med brukket rygg tidlig på 2000-tallet stilte Birger opp og samlet 40 tidligere boksere på Olsen Pub. Der ba han og andre veteraner om alt fra penger til frivillig innsats for å redde klubben. Det reddet klubben.
Birger Olsen ble tildelt æresprisen fra Norges Bokseforbund. Foto: Ragna Kristine Sandholt
– Birger var en veldig jordnær type, som behandlet alle likt. Han var interessert i personen, og bakgrunnen var ubetydelig. Alle var like mye verdt, men han hadde nok et ekstra øye til de som kanskje slet litt og ikke satt på den øverste grenen i samfunnet, forteller Nilsen til VG.
– Måten han snakket til ungdommen på... Han var klar og tydelig, og kul uten at det var påtatt. I tillegg var han en fantastisk dommer, helt suveren i ringen og man merket ikke at han var der en gang. At han ikke ble en stor internasjonal dommer tror jeg var mye fordi han ikke gadd å smiske med «pampene», sier boksetrener Max Mankowitz til VG. Mankowitz hadde selv «Biggen» som trener.
Olsen levde et rikt liv med boksing til det siste. Hans siste trening var på Dælenenga 2. mai. I midten av mai ble han syk. «Biggen» fikk konstatert kreft med spredning.
– Han var en inspirator for alle, sier Erik Nilsen.
