T37 Bingo: Hit kommer folk for å gamble, ikke for å prate

Bingoverten her er superhyggelig og har god tid til og fortelle meg om hvilke bingospill som kommer opp, og når jeg spør om kaffe og slikt så er det vennligheten selv som inviterer på det. De har sågar en egen vaffeldag en dag i uka, og det er gratis dette også.

Hvis du er av typen som er redd for folk fra rundt om i verden og tror at alle disse er skurker, er ikke dette bingoen for deg. Du vil føle at det er årsmøte i skurkeklubben.

I det jeg inntar bingolokalet finnes det bare en etnisk norsk pensjonist her. Jeg lurer på hvordan det er på vaffeldagen. Allikevel virker det som det er et godt miljø hos resten av bunsjen, selv om jeg ikke forstår et kløyva ord av hva de sier. God stemning, tror jeg det er.

Konklusjonen på denne bingoen er at hvis du ikke er redd for folk som snakker et språk du ikke forstår (litt sånn som når du er i syden), vil på en gratis vaffeldag, få hyggelig betjening, og en gratis kaffe, så hopp av trikken, og gå noen skritt opp eller ned Trondheimsveien (kommer an på holdeplassen du velger) til nr. 37.

Røykekongebalkong

Lokalet er anonymt, et totalt hvitt rom med en slags hems, og i enden av denne hemsen finner du en røykeveranda. Er du som meg litt glad i sigarettrøyking, er dette bingoen for deg. Røykeverandaen er flott som en røykekongebalkong som ligger kliss inntil Trondheimsveien. Du får frisk luft blandet med noe eksos. Og røyken din, da.

Lokalet har ingen adgang for rullestoler, så glem det hvis du er bruker av noe slikt. Doen er, som på andre bingoer, en skuffende affære, så hvis du er av de som skal på do til alle tider og uten å vite helt når, er ikke dette bingoen for deg.

En mann har vunnet noe og roper ned fra hemsen, og det er ikke bingo nei. Det er rett på kontrollsifferet på bongen, og en liten slant skifter eier.

Har bingoer livets rett?

Når jeg satte i gang bingoprosjektet mitt, hadde jeg sett for meg en rundtur på bingoer hvor jeg kunne sette meg ned og koseskravle, og få informasjon om miljøet av de som går på bingo. Dette har vist seg å være umulig. I dag går det så fort mellom spillene at det er nær sagt umulig å få til selv den minste konversasjon. Alle er på hugget etter neste spill.

Det virker som om bingo har blitt reinspikka gambling. Jeg forestilte meg en rekke pensjonister som storkoste seg med en blanding av kaffeslabberas og gambling. Etter en liten rundtur på noen av Oslos bingoer, og en liten rundtur med Google, er inntrykket ganske annerledes. Her har folk kommet for å gamble, og ikke for å prate eller ha noen form for sosial sammenkomst.

Har bingoer livets rett i dag? Hadde de ikke spilt i link med hverandre hadde bingo i Oslo i heldigste fall vært adressert til Oslo bymuseum.

Les mer om Bingo-Oslo.