Det etableres flere lekeplasser i sentrum, blant annet som vist her i en tidlig skisse fra Myntgata 2 i kvadraturen. Illustrasjon: Visco

Bilfritt byliv handler ikke bare om å fjerne biler. Her er tiltakene som skal skape byliv etter bilene i 2018

Synes du Bilfritt byliv har gjort lite ut av seg i praksis, bortsett fra færre parkeringsplasser? I år skjer det mye.

Publisert

— Vi vil at alle skal oppleve et triveligere sentrum med mer liv i gatene, der det er fint å oppholde seg for folk i alle aldre. Derfor prioriterer vi flere lekeplasser, benker, gratis møteplasser og flere grønne parker og trær, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen i en pressemelding.

— Vi fortsetter også med de større langsiktige omreguleringene som vil gi Oslos innbyggere flere gågater og bedre fremkommelighet, sier Marcussen, som leder arbeidet med Bilfritt byliv.

I går behandlet byrådet handlingsplanen for Bilfritt byliv i 2018. Handlingsplanen konkretiserer hva de mener skal til for et mer yrende byliv i sentrum.

Utekontor: Et av pilotprosjektene som står utplassert i Øvre Slottsgate. Foto: Terje Borud

De viktigste prioriteringene i 2018

Barnas by: Lekeplass i sentrum, flere gågater og mindre biltrafikk.
Kultursatsning: Kulturtorg i Dronningens gate, pop-opp bibliotek, uteserveringer, mobile konsertscener og etablering av strømtilgang for kulturarrangementer i gatene.
En mer inkluderende by: Flere benker å sette seg ned på for eldre, og flere HC-plasser.

Barnas by

Youngstorget, Fridtjof Nansens plass, Øvre Slottsgate, Nedre Slottsgate, Myntgata og Olav Vs gate blir viktigste satsinger i 2018. I Myntgata skal det bygges lekeplass.

— Oslo skal være barnas by. Da er det viktig å legge til rette for at de minste kan ha steder å leke og å gjøre gatene tryggere å oppholde seg i. Byrådet ønsker å tilrettelegge sentrum for barna ved å bygge flere lekeplasser. Vi starter ved Akershus festning, der skal vi lage park og lekeplass hvor barnefamilier kan kose seg, sier byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Berg.

Deler av Øvre Slottsgate og Olav Vs gate skal nå bli gågater.

— Disse gatestrekkene ble regulert til gågater lenge før MDG kom inn i byrådet. Nå vil vi sette planene ut i live. Erfaringer fra Torggata viser at folk strømmer til og bruker gata når vi gjør om bilveier til gågater, sier Hanna E. Marcussen.

Kultursatsning

Byrådet vil legge til rette for Oslos kulturaktører i sentrum.

I 2018 starter jobben i Dronningens gate. Et kulturtorg skal etableres mellom Tollbugata og Rådhusgata. Utenfor Cinemateket skal det tilrettelegges for at man skal kunne ha flere arrangementer i gata, blant annet ved å sette opp en mobil scene. Gata skal også få et bredere fortau, flere trær og benker.

— Sammen skal vi skape en enda bedre by. Vi ønsker å gjøre det enkelt for kulturlivet, handelsstanden, næringslivet, frivillige organisasjoner, gründere og alle andre å bidra til å skape den byen vi vil ha, sier Hanna E. Marcussen.

I 2018 vil det også etableres strømtilgang flere steder i sentrum for kulturarrangementer og pop-opp bibliotek. I gatene rundt Youngstorget vil det legges til rette for flere uteserveringer, og gatene skal få et ansiktsløft med flere benker og trær.

Det vil i 2018 utplasseres flere benker og møteplasser i sentrum, som denne «parklet’en» som allerede er utplassert i Rosenkrantzgate. Foto: Adam Stirling

En mer inkluderende by

I 2018 vil det bli utplassert flere benker i sentrum, som skal gjøre det lettere for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne å oppholde seg i sentrum.

Tanken er også at det skal være mulig å sette seg ned i sentrum uten å måtte betale for det.

Oversiktskart Bilfritt byliv (klikk for større kart): Handlingsplanen er sammensatt av fysiske tiltak og kulturelle og næringsmessige aktiviteter. Kartskissen viser handlingsplanens geografiske tiltak, som inkluderer både de tiltakene som ble etablert i 2017, og de som foreslås gjennomført i 2018. I tillegg markeres føringer fra og med 2019. Illustrasjon: Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten

— For byrådet er det viktig å skape et mer inkluderende sentrum. Det betyr at de som trenger å sette seg ned, skal få mulighet til det uten at de må kjøpe seg en kaffe. Det betyr også at de som er helt avhengig av bilen for å komme til sentrum, selvsagt fortsatt skal kunne benytte seg av bil, sier Lan Marie Berg.

— Derfor vil byrådet ha flere HC-parkeringsplasser i sentrum. Bymiljøetaten har fått i oppdrag å vurdere hvor det er best at disse plasseres, i samråd med blant annet Handikapforbundet, sier byråden.

Fridtjof Nansens plass

Fridtfjof Nansens plass (også kjent som "borggården") vil nå videreutvikles og gjøres enda bedre for myke trafikanter, ifølge kommunen.

- Vi ønsker å gjøre Fridtjof Nansens plass til den monumentale og flotte plassen den er ment å være. Vi vil gjøre plassen mest mulig bilfri, og skape et offentlig rom med mer grønt, slik at vi får en kobling mellom Spikersuppa og sjøen. Slik var det også opprinnelig tenkt da Rådhuset og Fridtjof Nansens plass ble tegnet, sier Hanna E. Marcussen.

Som en del av arbeidet med Fridtjof Nansens plass vil det bli etablert en annen løsning for turistbussene, slik at de ikke lenger parkerer midt på plassen.

Youngstorget

Gatene rundt Youngstorget vil bli et nytt satsningsområde der kommunen ønsker å legge til rette for økt byliv og gjøre det mer attraktivt for myke trafikanter.

Samtidig som parkeringsplassene fjernes vil det bli større områder med trær og benker, samt bedre tilrettelegging for sykkel og gange.

Rosenkrantz gate i vinter, hvor det har kommet benker og bord.

Folk flest vil ha mindre biltrafikk

Undersøkelser indikerer at folk flest trives i sentrum, men at potensialet for å videreutvikle deler av sentrum er store.

Når Oslofolk blir spurt hva de ønsker seg mer av for å bruke sentrum oftere, svarer flertallet at de ønsker mer aktiviteter og kulturtilbud, flere benker, mer grønt og mindre biltrafikk.

Arbeidet med Bilfritt byliv ledes av byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen, mens byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg er nestleder.

Powered by Labrador CMS