� Kombinasjonen av karakterbasert inntak av elevene og stykkprisfinansiering bidrar til at noen skoler får en stor andel elever med behov for ekstra oppfølging uten at tilstrekkelige ressurser følger med, sier utdanningsbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Til venstre i bildet er ordfører Marianne Borgen (SV). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Utvalg skal vurdere nye inntaksregler til videregående skole i Oslo
� Dagens ordning med karakterbasert rangering, slår svært skjevt ut både for elever og skolene. Derfor ønsker vi bedre kunnskapsgrunnlag for å bestemme hva som kan forbedres, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).
Oslo kommune har satt ned et utvalg som skal utrede alternative modeller til dagens inntaksordning for videregående skoler i Oslo.
Oslo har i dag byomfattende inntak til videregående opplæring, basert på karakterer. Karakteren bestemmer hvilken skole elevene får gå på. De som er kritiske til ordningen, kaller det gjerne karakterbasert opptak. Tilhengerne omtaler det som fritt skolevalg.
I 2018 kom 63 prosent av elevene inn på sitt førstevalg av både skole og programområde på første trinn i videregående skole. Om lag 18 prosent av elevene har gode nok karakterer fra ungdomsskolen til å kunne velge helt fritt hvilken skole de vil gå på.
Flere elever skal bestå
Ved opptaket høsten 2018 måtte elevene som begynte på studiespesialisering på Elvebakken videregående skole ha et snitt fra ungdomsskolen på 5,4. På Hersleb og Ulsrud videregående kom man inn med 3,2 i snitt.
Annonse
� Vi ser at dagens ordning med karakterbasert rangering av elevene, slår svært skjevt ut både for elever og skolene. Derfor ønsker vi å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta gode beslutninger om hva som kan forbedres, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
Høyre, Frp og Venstre har vært de sterkeste tilhengerne av karakterbasert opptak, men også Ap, MDG og KrF har gått inn for dette i nåværende periode (2015-2019), ifølge Aftenposten.
Det nye inntaksutvalget skal vurdere ulike modeller for inntak til videregående skoler i Oslo, og anbefale en modell som «bidrar til å realisere byrådets mål om at flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring.»
– For lite mangfold
Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring er svært ulik mellom skolene. Andelen elever som fullfører og består det undervisningsåret de begynte på, varierer fra over 90 prosent på enkelte skoler til om lag 55 prosent på skolene med lavest andel.
Ved opptaket høsten 2018 måtte elevene som begynte på studiespesialisering på Elvebakken ha et snitt fra ungdomsskolen på 5,4. På Hersleb og Ulsrud kom man inn med 3,2 i snitt. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
– Kombinasjonen av karakterbasert inntak av elevene og stykkprisfinansiering bidrar til at noen skoler får en stor andel elever med behov for ekstra oppfølging uten at tilstrekkelige ressurser følger med. Dette skaper store forskjeller mellom skolene, og gir for lite mangfold i elevgruppen på den enkelte skole, sier utdanningsbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV).
I pressemeldingen fra Ap/SV/MDG-byrådet heter det:
"Det er viktig å få til en mer mangfoldig elevsammensetning ved alle de videregående skolene når det gjelder karakterer, levekår, og kjønn samtidig som elevenes valgfrihet skal ivaretas".
Arbeidet ferdig neste år
Utvalget består av 14 medlemmer, og skal ledes av Berit Lødding, som er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
De andre medlemmene kommer fra ulike interesseorganisasjoner: Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolelederforbundet, SSB, ISF og NIFU, samt medlemmer fra elevorganisasjonen, kommunalt foreldreutvalg og elevombud.
Utvalget vil starte sitt arbeid i begynnelsen av 2019 og skal levere sin sluttrapport 15. januar 2020.
