Over halvparten av Oslos barneskoler risikerer millionkutt. Vahl og Mortensrud rammes hardest

Samtidig drives en del barneskoler i vest allerede tilnærmet billigst i Norge.

Forslaget slår aller verst ut for Vahl skole, som får et kutt på 15 prosent. På andreplass er Mortensrud med et kutt på ti prosent, så Gamlebyen, Lillbeborg og Stig med åtte prosent.

VårtOslo har forsøkt å komme i kontakt med noen av disse skolene for en kommentar uten å lykkes. Rektor ved Vahl skole, Pål Nesse, sier i en melding at det for tidlig i prosessen til å si noe sikkert om hva som kommer til å bli utfallet av saken.

Mister 3,2 lærerstillinger

Pengene som skolene får fordeles utifra en pott, og forslaget går ut på at fordelingen skal endres. Det er konsulentfirmaet Deloitte som har sett på fordelingen på oppdrag fra utdanningsetaten. Forslaget er nå ute til høring.

Hvis Lilleborg skole på Torshov mister de åtte prosentene av tildelingene sine, vil det si 3,2 lærerstillinger. I høringssvaret til forslaget skriver de at:

«Det er uforsvarlig (...) å redusere driften med den antatte endringen i ressursfordelingen på 2 142 850 kroner.»

Svært uheldig for Gamle Oslo, Sagene og Løkka

Ungdomskriminaliteten i Oslo har vært et hett debattema etter NRK Dagsrevyens reportasje om et oppsving i kriminelle miljøer fra Mortensrud forrige lørdag.

Politioverbetjent Geir Tveit, leder for forebyggende avdeling ved Grønland politistasjon, frykter at Deloitte-rapporten kan få store og negative virkninger på det krimininalitetsforebyggende arbeidet på skolene.

I et brev til byrådene Tone Tellevik Dahl og Geir Lippestad gir Tveit klart uttrykk for at han mener de nye reglene vil gi dramatiske utfordringer for skoler som allerede sliter med problemer.

— Forslaget til kriterier for pengestøtte til skolene vil slå voldsomt dårlig ut for skolene i Sagene og Gamle Oslo, og sikkert også Grünerløkka.

— Kriteriesystemet virket komplisert og det må være galt når f.eks. Vahl skole vil få 3,8 millioner mindre grunnet dette. Dersom dette forslaget er riktig forstått og får gjennomslag er det jo svært uheldig for skoleelevene på disse skolene, sier Tveit i brevet.

Rammer skoler som allerede sliter

Tveit understreker videre at de største kuttene fra dagens modell ser ut til å komme ved skoler som allerede sliter med problemer når det gjelder kriminalitet og integrering.

— Kuttene vil særlig ramme skoler hvor politiet allerede er dypt inne med tanke på problemer med kriminalitet og uro. Da kan det ikke være riktig at kuttene skal ramme disse skolene hardest.

Tveit frykter også at kuttene vil få konsekvenser for SalTo-samarbeidet, prosjektet han og hans kolleger jobber med ved forebyggende avsnitt ved Grønland politistasjon. Et arbeid mot kriminalitet og rusmisbruk blant unge som støttes med statlige midler.

— I dette prosjektet fokuserer vi på Tøyen/Grønland. Oppgavene er å finne gode samarbeidsformer med bydelen, skape trygghet for alle, få opp tilhørigheten, støtte mangfoldsarbeidet, samt redusere kriminaliteten.

— Jeg frykter at også dette arbeidet vil bli skadelidende om den nye ordningen vedtas.

VårtOslo har i lengre tid forsøkt å komme i kontakt med Tveit for å få utdypende kommentarer til brevet, men har ikke lyktes med dette.

Bydel Sagene: — Svært lite fornøyde

I bydel Sagene sitter SalTo-koordinator Tone Kronquist og jobber med spørsmål knyttet til rus- og kriminalitetsforebygging på en daglig basis. Kronquist har merket at skolene hun har ansvaret for er engstelige.

— Skolene i bydelen er svært lite fornøyde med forslaget og de konsekvenser dette kan få for deres forebyggende arbeid. Dette gjelder spesielt Sagene og Lilleborg, som kan miste rundt en million kroner om det nye systemet blir vedtatt, forteller hun.

Misnøyen fra skolene har nå ført til at bydelen har sendt inn en svært kritisk høringsmerknad.

— Her påpeker vi at det er svært uheldig om de nye reglene fører til at skolene i bydelen, som allerede sliter med utfordringer, i framtiden skal få enda større problemer på grunn av dette, sier Kronquist.

Tøyen skole: — Det vil være enormt skadelig

Tøyen skole er en av skolene som de siste årene har slitt med store utfordringer og har klart å løse disse.

Nå frykter leder for driftsstyret ved skolen, Sigrid Klæboe Jakobsen, at nye regler kan true det gode arbeidet man har lagt ned ved skolen for å få bukt med utfordringene gjennom de siste årene.

— Tøyen skole har hatt en fantastisk utvikling de siste tre årene. Dette viser at skoler med særlige utfordringer kan lykkes hvis de blir satset på - og denne satsningen må fortsette med full styrke fremover, sier Jakobsen.

— Det vil være enormt skadelig å nå innføre en ny modell som fører til kutt. Det vil bidra til å reversere den gode utviklingen skolen er inne i.

Oslo vest med landets fattigste skoler?

Skoler på vestkanten er også utsatt. Mens en del skoler særlig i øst får ekstra penger på grunn av spesielle problemer på skolene, får de fleste skolene i vest lite av dette. Ifølge Deloitte-rapporten:

«Elevsatsen er bare så vidt i stand til å dekke kostnaden på skoler uten spesielle problemer, og en rekke av Oslos skoler drives antagelig rimeligst i Norge eller svært nær det absolutt rimeligste nivået.»

Østlandssendingen trekker frem Bestum, Bygdøy og Bogstad som skoler i vest som allerede sliter økonomisk.

Ikke avgjort ennå

I sin egen byrådserklæring sier byrådet at poenget med Deloitte-studien er å finne ut hvordan man kan fordele pengene slik at de bedre treffer de reelle behovene i grunnskolen.

Kommunaldirektør i byrådsavdeling for oppvekst- og utdanning, Bente Fagerli, understreker at forslaget fortsatt er på høringsstadiet og at man derfor vil forsøke å høre på alle innspill.

— Rapporten foreslår enkelte justeringer av dagens modell som vil føre til omfordeling mellom skoler. Rapporten har vært på høring hos alle skoler, bydeler og aktuelle interesseorganisasjoner.

— Utdanningsetaten vil basere seg på høringsinnspillene og egen kompetanse. Deretter oversendes anbefalning om videre utvikling av modellen til byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Så starter den politiske behandlingen av eventuelle forslag til endringer, sier Fagerli.