Raymond Johansen ut mot Høie og Nakstad i ny bok. – Vi kunne ikke godta koronapakken til helseministeren

I boka «Gjennom krisa» beskriver Raymond Johansen hvordan byrådet i Oslo sent fredag 25. september «plutselig» fikk tilsendt en liste fra Helsedirektoratet med tiltak de mente burde innføres.

Smitten i Oslo hadde da steget jevnt til 200–300 smittede i uka. Dette ville knapt skapt overskrifter senere i pandemien, mener Johansen.

– Men i pandemiens første høst var 300 smittede på én uke nok til å piske opp en tilspisset politisk situasjon, der helseministeren truet med å innføre statlige tiltak i Oslo dersom byrådet ikke gjorde som han ønsket, skriver han.

Feilsendt epost

– At vi endte der, overrasket meg, skriver han videre.

Samtidig førte en feilsendt epost til en NTB-journalist til en eskalering av konflikten. Eposten inneholdt et utkast til tiltakene som byrådet vurderte, og Johansen mener Høie og Helsedepartementet må ha oppfattet dette som en styrt lekkasje.

– Det var vanskelig å forstå Bent Høies reaksjon på noen annen måte. Den ellers ganske sindige helseministeren gikk i hvert fall hardt ut på Søndagsrevyen. Fra utsiden av huset sitt i Stavanger uttrykte Høie en klar forventning om at byrådet raskt fulgte opp Helsedirektoratets anbefalinger, skriver han.

Tordentale ble skrotet

Byrådet samlet seg til møte etter Søndagsrevyen, og konklusjonen var klar:

– Vi kunne ikke godta hele den pakken som helseministeren forsøkte å tvinge oss til å akseptere. Ut fra vår vurdering var ikke Helsedirektoratets liste med tiltak forholdsmessig ut fra situasjonen slik den var på akkurat dette tidspunktet.

Byrådet hadde egentlig forberedt en tordentale, men besluttet å moderere denne og finne et kompromiss med helsemyndighetene, skriver Johansen.

«Det gjør vi ikke»

Talen inneholdt imidlertid de fire ordene «Det gjør vi ikke» – som viste til helsemyndighetenes krav om at Oslos utesteder skulle stenge klokken 22 og ikke klokken 24 som i resten av landet.

Også punktet om å innføre et forbud mot arrangementer ved universiteter og videregående skoler som ikke var undervisningsrelatert, nektet Oslos byrådsleder å følge.

– Betydningen av de fire ordene «det gjør vi ikke» for smitteutviklingen skulle vokse og vokse. I Høyres talepunkter skulle de framstå som noe av det viktigste jeg hadde sagt, skriver Johansen, som også viser til at Høie samtidig stilte seg «hundre prosent bak» tiltakene Oslo innførte.

Kritiserer Nakstad

Han legger heller ikke legger skjul på sin irritasjon over assisterende helsedirektør Espen Nakstad, som også har skrevet en bok, «Kode rød» om koronahåndteringen.

– Espen Rostrup Nakstad så i ettertid ut til å mene at dette var dagen da smitten virkelig bet seg fast i Norge, og at forvirringen hersket etter vår innskjerping av tiltakene, skriver Johansen.

– Jeg skulle likt å se det faglige belegget for at de relativt små forskjellene mellom Helsedirektoratets pakke og de tiltakene vi innførte, skulle hatt noen reell påvirkning på bølgene med smitte gjennom den kommende vinteren, skriver han.

I en kommentar til NTB omtaler Nakstad på sin side samarbeidet med Oslo kommune som «enestående».

– Og det pågår fortsatt, skriver han i en SMS.

I fjor mottok organisasjonen Bydelsmødre Oslos høyeste utmerkelse. Et anonymt varsel og interne møtereferater viser et langt mindre glamorøst bilde

Dårlig begrunnet

Johansen mener også mange av føringene og rådene fra helsemyndighetene kom på et faglig tynt grunnlag.

– På flere avgjørende øyeblikk i pandemien opplevde jeg de faglige føringene fra staten – særlig fra Helsedirektoratet – som ensidige og dårlig begrunnet. Jeg måtte også spørre meg selv om hvorfor regjeringen ikke balanserte rådene fra Helsedirektoratet med råd fra andre deler av embetsverket, skriver han.

Johansen slår også fast at koronahåndteringen var preget av politiske interesser.

– Den borgerlige regjeringen la stor vekt på å følge helsefaglige råd, men uavhengig av faglige vurderinger ble noen interesser konsekvent prioritert høyere enn andre. Store bedriftseiere med gode politiske kontakter ble lyttet til, mens små bedriftseiere i Oslo måtte stenge dørene igjen og igjen. Det kom åpenbart inn partipolitiske vurderinger der det burde ha vært faglighet og fornuft som dominerte, skriver han.