Det blåser opp til ny generalforsamling i OBOS. – Lite rom for diskusjoner. Redd for kupping

I fjor gikk bølgene høyt rundt generalforsamlingen da kritikerne av ledelsen følte at de ble blokkert i avstemningene. Det var i saker som gjaldt ledelsens økonomiske disposisjoner og måte å drive organisasjonen på, og på saker som dreide seg om medlemsdemokrati.

— Medlemsengasjementet i Obos har vært stort det siste halvannet året, og det er mange som ønsker å delta på generalforsamlingen også i år. Fra våre tilknyttede borettslag er det 678 valgte delegater som stiller, og blant ikke-boende er det 535 valgte delegater. Vi er glade for å ha rekordmange påmeldte delegater i år og forventer høyt engasjement på generalforsamlingen, forteller kommunikasjonsdirektør Obos, Thomas Skjennald.

• Les også: Obos-sjefen om Fornebubanen: - Nå må alle sette seg ned for å løse familiekonflikten

Jevnlige digitale møter

Obos har ifølge Skjennald tatt omfattende grep det siste året for å bedre kontakten med medlemmene. Obos har siden forrige generalforsamling hatt jevnlige digitale medlemsmøter åpne for alle medlemmer.

Alle tilgjengelige kanaler som OBOS-bladet, nyhetsbrev, nettsider, brev og annonser i media er benyttet for å få ut informasjon og skape dialog med medlemmene. Det er også opprettet en egen forslagskasse hvor det har kommet inn mange innspill.

Utvalg nedsatt

— Etter fjorårets generalforsamling ble det også nedsatt et uavhengig utvalg som skulle utrede medlemsdemokratiet i Obos. Utvalgets rapport er overlevert styret og har vært på høring blant medlemmene. Alt om demokratiutvalgets arbeid og rapporten er tilgjengelig på nettsidene våre, sier Skjennald.

Årets generalforsamling vil behandle viktige innspill fra demokratiutvalget, der styret er spesielt opptatt av å styrke og bredde representantskapet i Obos. Representantskapet er et organ for medvirkning for medlemmene og avholder flere møter med styret og administrasjonen gjennom året. De velger også styret i Obos, skriver Skjennald i en epost til VårtOslo.

Digitalgeneralforsamling også i år

Til årets generalforsamling har det kommet inn 61 forslag fra medlemmene som vil bli behandlet på møtet. Årets generalforsamling vil bli avholdt digitalt og alle som ønsker kan følge møtet.

Styret i Obos har vurdert møteform og finner at det riktigste og mest demokratiske er å avholde generalforsamlingen som et digitalt møte. Det er dette som gir flest delegerte mulighet for å ta del i generalforsamlingen på like fot. Obos har en medlemsmasse som er spredt over hele landet, der 57 prosent av medlemmene bor utenfor Oslo. Generalforsamlingene i pandemien har vist at oppmøtet blir langt større og bredere av digital gjennomføring.

Drar ikke nytte av medlemmene

Benjamin Endre Larsen (40) er et av medlemmene i Obos som har uttalt seg kritisk til boligorganisasjonens forhold til medlemsdemokrati.

— Jeg er engasjert i dette fordi jeg mener Obos har tilgang til en fantastisk ressurs i form av medlemmenes engasjement, som de ikke klarer å utnytte fullt ut. Det er trist at ubehaget ved kritikk tilsynelatende gjør at man vil avvise denne ressursen, sier Larsen

Manglende kultur

— Det er tydelig at Obos ikke har noen god kultur for å behandle medlemsaktivitet i organisasjonen. Det legges ikke til rette for at medlemmene skal kunne fremme forslag, og det er lite rom for diskusjoner. Med kritikken ønsker vi å hjelpe Obos med medlemsdemokratiet, sier han

Han peker på tre ting som er aktuelle nå, i dagene før generalforsamlingen: Det første er at det fremdeles er en valgkomité som ikke er interessert i å gå i dialog med kritikerne. Det er ikke innstilt en eneste kritisk kandidat til valgene.

Legger ikke til rette for diskusjon

Det andre er at Obos sliter med å finne en form på generalforsamlingen som legger til rette for meningsutveksling. Obos viser til tidsnød når så mange medlemmer skal overvære møtet. Det problemet har for eksempel LO løst under disse dagers LO-kongress.

• Les også: Obos-prisene steg to prosent i Oslo siste måned

— Styret og administrasjonen i Obos ønsker ikke å legge til rette, sier Larsen.

Som et tredje problem trekker Larsen fram sammensetningen av demokratiutvalget. Utvalget ble satt ned som en følge av fjorårets rabalder rundt generalforsamlingen.

Flere samfunnsvitere, færre advokater

— Utvalget har gjort et stort arbeid. Vi advarte mot et utvalg bestående av i hovedsak jurister. Vi ville ha inn mer samfunnsvitenskapelig kompetanse i utvalget. Utvalget har ikke kommet så mye lenger i hvordan å utvikle medlemsdemokratiet. Det framstår nesten som om det de er mest bekymra over en teoretisk mulighet for at en liten gruppe av obosmedlemmene kan kuppe en avstemning, ikke hvordan medlemmene faktisk kan påvirke, sier Larsen.