I dag er det 20 år siden Benjamin-drapet på Åsbråten. — Vi har ikke tatt rasismen nok på alvor, sier byens politiske ledelse

Januarkulda ligger kald og tørr over minnesmerket for Benjamin Hermansen på Åsbråten.

For 20 år siden forsøkte den 15 år gamle Benjamin å flykte fra nynazister som jaget han gjennom de stille veiene i boligfeltet på Åsbråten. Til slutt ble tenåringen innhentet og knivstukket.

• Les også: Bydel Gamle Oslo ba den sterkt demente mannen (75) i sykehjemskø kjøpe seg robotstøvsuger

I dag blir hendelsen markert. Rundt minnesmerket over Benjamin lyser det i tente lys for å markere dagen. Og før en travel koronahverdag setter inn, har byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (Ap), tatt turen for å hedre Benjamins minne. Med seg har de en krans for å legge ned ved minnesmerket.

— Vi har tatt rasismen for lite på alvor

— Det føles viktig å være her i dag og hedre Benjamins minne. Dette er en dag for ettertanke for oss alle sammen.

— I dag minnes vi Benjamin Hermansen. Det er umulig å glemme det som skjedde. Selvfølgelig fordi handlingene var grufulle og fikk et så tragisk utfall. Men også fordi ordene og holdningene som lå bak volden i høyeste grad lever videre i Norge, sier Rina Mariann Hansen til VårtOslo.

Drapet på Benjamin i 2001 var det første virkelig rasistisk motiverte drapet her til lands, og på en dag som denne innrømmer byråden at det ikke er gjort nok for å stanse hatefulle ytringer i samfunnet.

— På en dag som denne må vi gå i oss selv og spørre om vi har gjort nok for å hindre rasisme og hatefulle ytringer. Den tragiske hendelsen for 20 år siden ble nok ikke det vannskillet i kampen mot rasisme vi håpet på, sier Hansen.

Byrådsleder Raymond Johansen trekker paralleller til det som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011.

— Etter Utøya trodde vi at vi skulle få se en nedgang i rasismen. Slik har det dessverre ikke blitt. Vi må bare erkjenne at vi ikke har vært flinke nok i arbeidet med å bekjempe ekstreme ytringer, sier han.

• Les også: Raymond Johansen (Ap) gjentar at regjeringens vaksinestrategi må endres: - Oslo kan sette 110.000 vaksiner i uka

Bekymret for utviklingen

Det at arbeidet mot hatefulle ytringer har sviktet, bekymrer byrådet. I en by med innbyggere av 100 forskjellige nasjonaliteter, er det viktig å bekjempe splittende holdninger.

— Høyreekstremisme og fremmedfiendtlige holdninger får stadig bedre kår i Norge og verden for øvrig. Et stort omfang av høyreekstrem propaganda er lett tilgjengelig på digitale plattformer. Sosiale medier har gitt ekstremister en plattform og et fellesskap der de kan diskutere med folk som er enige med dem og legge seg i skyttergraven i møte med meningsmotstandere, sier byrådslederen.

Han viser til at dette ikke bare er en trend i Norge men også eller i verden. Han viser til nasjonalistiske oppsving i land som Polen, Ungarn og USA.

— Dette er holdninger som ikke bare trekker med seg hat mot minoritetsgrupper. Det er langt på vei også holdninger som sammenfaller med svært kvinnefiendtlige holdninger, påpeker Rina Mariann Hansen.

— Må ta hverdagsrasismen på alvor

Det er heller ikke bare de mest ekstreme handlingene som følge av ekstremistisk tankegods byrådet ønsker å gjøre noe med. Også den reelle hverdagsrasismen står høyt på dagsorden i Rådhuset.

— Det er ille at osloborgere opplever å ikke få jobb på grunn av at de ikke heter Ola eller Kari eller er mørke i huden. Her må vi bli flinkere til å si fra om at dette er holdninger vi ikke kan akseptere, verken i det offentlige eller det private, slår byrådslederen fast.

• Les også: Folk på Løkka slår ring rundt Arbeidernes antikvariat: - Det er på grensen til rørende

For å komme opp med tiltak for å bekjempe slike holdninger, er byrådet nå i gang med å utarbeide en handlingsplan mot ekstreme ytringer. Denne vil bli lansert en gang i løpet av våren.