Mange tradisjonelle håndverk står i fare for å dø ut. Men på Bygdøy kopierer Bendik et vikingskip fra Gokstadfunnet

Bendik Skogvold er ansatt som båtbygger hos Norsk Maritimt Museum på Bygdøy, hvor han lager en rekonstruksjon av et av vikingskipene fra Gokstadfunnet. 

– Hvor lenge har du jobbet som båtbygger?

– De siste tre til fire månedene har jeg vært ansatt som båtbygger under KLINK Båtbyggeri prosjektet, som skal pågå frem til 2024. Utenom lærling-tiden er dette min første jobb som båtbygger.

– Jeg har vært ansatt her på Norsk Maritimt Museum i omtrent halvannet år. I starten jobbet jeg mest bak kassen, og med en del formidling. 

– Hva fikk deg til å velge dette yrket?

– Det var litt tilfeldigheter. Jeg gikk på Fosen Folkehøgskole i Trøndelag, hovedsakelig fordi jeg er glad i å jobbe med treverk. Der fant jeg ut at båtbygging er noe av det mest fascinernede man kan gjøre med treverk. Det er noe eget å jobbe med dette materialet, som er så fleksiblet og organisk.

– Byggemetoden for klinkbygd båt går mest på øyemål og erfaring, ikke så mye på matte og tegninger. Det kler meg veldig bra!

– Klinkbygd båt betyr at bordene som båten består av er spikret sammen ved et overlapp. Denne måten å bygge på er nesten uendret siden vikingtiden!

– Min utdanning gav meg mest erfaring i norsk båtbyggestil fra 1700-1800 tallet, for eksempel færinger. 

– Men alle typer tradisjonell båtbygging har holdt seg relativt like siden vikingtiden. Så det har gått rimelig greit å overføre kunnskap fra folkehøgskolen til arbeidet jeg gjør nå. 

– Dette prosjektet jeg jobber på nå er en av de eneste nybyggene av klinkbygdbåt i Oslo.

– Rekonstruksjonen bygges av eik, slik som originalen. På vikingtiden var det mye mer eik i Norge enn det er i dag. Men vi har likevel klart å skaffe det meste av eiken til dette prosjektet fra lokale områder som Sandefjord og Holmestrand.

– Hvordan var veien frem til denne stillingen for deg?

– Jeg gikk først to år på folkehøgskole, så tre år i lære ved Museet Kystens Arv, hvor jeg tok fagbrevet mitt. Tilsammen ble det fem år på bygda i Trøndelag, på små steder på Fosen halvøya. For to og et halvt år siden flyttet jeg til Oslo, og fikk etterhvert jobb her på museet. 

– Å være boligstylist handler om så utrolig mye mer enn bare å finne de riktige putene til sofaen

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Båtbyggingen foregår jo inni museet så jeg har ofte tilskuere når jeg arbeider, og et av formålene med dette prosjektet er formidling. Så jeg bruker mye tid på å snakke med besøkende og forklare dem ting de lurer på. De aller fleste viser seg å ha en eller annen tilknytning til trebåt. 

– Det er også mange flotte frivillige her som hjelper til med prosjektet, jeg håper å få de enda mer involvert etter hvert. De er en kjempefin ressurs for meg. Det er jo bare meg som er ansatt som båtbygger på dette prosjektet.

– Er det noe om din arbeidshverdag du tror mange ikke kjenner til?

– Det er en stor mengde 3D-arbeid som må til. Båten som rekonstruksjonen baseres på, var ikke hel da den ble gravd opp. Plankene som bestod har vært skannet og blitt til et stort antall 3D modeller som vi har printet og modellert. Vi bruker disse 3D modellene av originalen som en veiledning for rekonstruksjonen. 

– Min meget dyktige kollega, Svein Erik Øya, har jobbet mye med 3D-printingen. I tillegg til å være en særdeles god båtbygger, vet han også hvordan bruke en PC, noe som ikke alltid går hånd i hånd i denne typen yrke!

– Har du en ferdihet du tenker er ekstra viktig i dette yrket?

– Mye går på øyemål og magefølelse. Hvis noe ser riktig ut i båtbygging, så er det som regel det. Og jeg tror jeg er flink på å ta de øyemålene. 

– Hva er det beste med jobben din?

– Det er faglig veldig variert, og å kunne jobbe med å lage en rekonstruksjon av en klinkbygd vikingbåt er særlig spennende og helt nytt for meg. 

– Tidligere har jeg hovedsakelig jobbet med sagd gran, mens i klinkbygd båt klyver man ut materialet. Man hadde jo ikke verktøyene til å sage opp tre i firkantede biter på vikingtiden. 

– I stedet for å begynne med opphugd tre, for eksempel firkantet materiale, må man her begynne med de runde trestokkene og jobbe videre derfra. Det er en veldig spennende måte å jobbe på. Og det er en utrolig fascinerende båt å rekonstruere. 

– Hva er det verste med jobben?

– Jeg kan kjenne på at jeg til tider savner maskiner og elektriske verktøy. Men det er god trening å få brukt øksa så mye!

Mia er direktør: – Jeg liker å se andre lykkes, at en kollega klarer å løse utfordrende oppgaver

– Hva overrasket deg mest da du startet i denne stillingen?

– Forskjellen på fersk og tørr eik! Eik er veldig mykt når det er ferskt. Da er det fleksibelt og lett å jobbe med. 

– Eik er mye mykere enn for eksempel gran, som jeg har jobbet med tidligere. Når eiken så tørker, er det derimot et av de hardeste trematerialene vi har. Tørr eik er nesten meningsløst å forsøke å økse i.

– Har du noen faste morgenrutiner før du går på jobb?

– Det er jeg dårlig på! Det er bare å stå opp og komme seg ut døra.

Setter rekord i antall markedsdeltakere – og på bussene er det fullt

– Hva gjør du for å koble av etter en stressende dag på jobb?

– Jeg er veldig glad i å lage ting, så jeg driver med mye av det samme hjemme som på jobb. Hjemme har jeg et lite verksted hvor jeg kan sysle med ulike materialer, som tre, tekstiler, også videre.

– Hvor lett opplever du det er å balansere jobb og privatliv?

– Det går ofte dårlig! Jeg har de samme interessene både på jobb og i fritiden, så de to tingene flyter litt inn i hverandre for min del. 

– Men denne båten skal ikke være ferdig før om ett og et halvt år, så det gir meg litt pusterom og gjør at jeg ikke trenger å haste meg gjennom byggingen. Nå jobber jeg med det som blir kjølen på båten. 

– Hva er det vanskeligste du har opplevd som båtbygger?

–  Det å finne riktig balanse mellom formidling og produksjon. Hvor mye skal jeg tilrettelegge for formidling? Båten skal jo bygges! 

– Men mye av formålet med jobben min er jo formidling, og jeg må kunne ta meg tid til å prate med besøkende. Så noen ganger kan jeg oppleve den balansen som litt vanskelig, å være sikker på at jeg vier nok tid til begge deler. 

– Det er også mange byggetekniske utfordringer med dette prosjektet. En av hovedforskjellene mellom bygging av klinkbygde båter nå og i vikingtiden, er kostnaden på arbeid. Da kostet jo arbeidskraft nesten ingenting! 

– Selv om det tok lang tid å bygge en båt i vikingtiden, så gikk det økonomiske regnestykket som regel opp så lenge resultatet ble bra. Slik er det jo ikke nå lengre. 

Klubben måtte skyte ned noen myter om seiling og kostnader – moderate utgifter målt mot de fleste idrettslag

– Er det noe du er ekstra stolt over å ha fått til i denne jobben?

– Jeg har vært med på å bygge utstillingen som båtbyggingen nå foregår på. Dette bidro jeg med fra da jeg startet å jobbe her på museet. Så det er jeg veldig stolt over. 

– Sammen med et dyktig team, har jeg planlagt rommet og komt frem til en løsning som fungerer bra både for publikum og for meg som båtbygger.

– Hva er det viktigste du har lært som båtbygger?

– Begrepet «sånn passe». Hver gang jeg spurte om noe i lærlingtiden, var svaret alltid «sånn passe». Det var et utrolig irriterende svar å få som lærling, men i senere tid har jeg begynt å sette pris på det. 

– Man må nemlig se ann hvordan ting skal se ut, ting må dimensjoneres riktig i forhold til hva det skal passe sammen med også videre. 

– Hva ville du likt å jobbe med hvis du ikke var båtbygger?

–  Jeg hadde lyst til å bli elektriker i en periode. Jeg trenger å ha en jobb hvor jeg kan gjøre noe praktisk, ellers blir jeg litt halv-surrete.

– Er det noe du vil si til andre som ønsker å bli båtbygger?

– Det er et utrolig ålreit yrke fordi det inneholder så mye. Hver del av byggingen av en båt er forskjellig og krever noe annerledes fra byggeren. Så man får en variert arbeidsdag uansett hva man gjør!

Frelsesarmeens Rune og Benjamin jubler over at Oslo blir arena for et helt spesielt verdensmesterskap