Frederic Hauge og Bellona: - Vi gir ikke opp CO2-rensing på Klemetsrud

EU-kommisjonen sa i dag nei til å støtte Fortum Oslo Varme sitt CO2-fangstprosjektet på Klemetsrud. Utslippstallene fra forbrenningsanlegget varierer noe, men det anslås at det alene står for mellom 14 og 17 prosent av Oslos samlede klimautslipp.

Nå går Bellona og Frederic Hauge ut og sterkt oppfordrer til videre arbeid med å få til CO2-fangst. Selv om EU nå altså sier nei til å gi pengestøtte.

• Les også: – Det er viktig at muslimer tar tak i antisemittisme og at jøder tar tak i muslimhat

— Mener kanskje Norge har råd til å betale selv

— Nå må regjeringen og Oslo kommune i samarbeid sørge for å finne midler til bygging av Klemetsrud-prosjektet. Dette må med allerede i neste års statsbudsjett, sier Hauge.

Oslo søkte EU om 1,8 milliarder kroner til CO2-fangsten som er beregnet til å koste litt under det dobbelte. Resten av pengene håpet Oslo-politikerne skulle bli et spleiselag mellom kommunen og staten.

Bellona mener det er skuffende at EUs innovasjonsfond velger å ikke støtte prosjektet. EUs innovasjonsfond gir nær 11 milliarder kroner til avkarbonisering, inkludert flere CO2-fangstprosjekter.

— Norge blir kanskje sett på som et land som har råd til å betale for dette selv, sier Frederic Hauge.

Nesten enstemmig bystyre støtter byrådet

I september gikk et overveldende flertall i Oslo bystyre inn for karbonfangst på Klemetsrud. FNB med sine tre stemmer var eneste parti som stemte mot prosjektet med CO2-fangst.

Det betyr at 56 av bystyrets 59 representanter ønsker prosjektet igangsatt på Klemetsrud.

Bystyrevedtaket var en klar støtte til det rødgrønne Ap/SV/MDG-byrådet, der byrådsleder Raymond Johansen (Ap) lenge har kjempet for å få til karbonfangst ved forbrenningsanlegget.

— Det som er så viktig nå er å få en oppslutning om at karbonfangst- og lagring er fornuftig, sa Raymond Johansen i bystyret for halvannen måned siden.

Han påpekte at det betyr at det også må jobbes for internasjonal støtte til CO2-fangsten på Klemetsrud.

— MDG må hjelpe til med å få De Grønne i Tyskland til å forstå at ikke alt kan kildesorteres, sa byrådslederen.

Forstår tysk skepsis

MDG i både byrådet og i bystyret står last og brast bak karbonfangstplanene.

Men det er ingen hemmelighet at MDGs søsterparti i Tyskland er svært skeptisk til karbonfangst. De frykter at det bare blir en grønnvasking av kull og gass, forklarte miljøbyråd Sirin Hellvin Stav (MDG).

— De Grønne i Tyskland har vært skeptiske fordi de har oppfattet karbonfangst og lagring som et skalkeskjul for å forlenge fossilalderen. Særlig for den tyske kullindustrien. Og det er vi i MDG enig med dem i, vi har også vært skeptiske. Og fryktet at det kan benyttes til å forlenge bruk av kullkraft samt olje- og gassproduksjon, sier Hellvin.

— Derfor er det viktig at karbonfangst brukes der vi faktisk ikke kan resirkulere eller redusere avfallsmengden, sier miljøbyråden.

Men nå er altså prosjektet satt på vent fordi EU ikke vil gi støtte. Det bekymrer Bellona, som likevel ber om at Oslo og staten fortsetter med planene om karbonfangst ved Klemetsrud-anlegget.

— CO2-fangst gir store klimakutt per krone

— Det er svært positivt at flere CO2-fangstprosjekter har fått støtte. Dette vil gi karbonfangst og -lagring en bredere forankring i resten av Europa. Viktigst av alt er kanskje at Norge med Langskip-prosjektet har tatt det første steget og begynt å bygge CO2-lager som andre land kan bruke. Da kommer industrien løpende med fangstprosjekter, sier seniorrådgiver i Bellona, Olav Øye.

Statssekretær Amund Vik i Olje- og energidepartementet sa nylig at håpefulle CO2-fangstprosjekter i Norge må konkurrere om midler i Enova og EUs innovasjonsfond. Bellona ønsker større visjoner fra den nye regjeringen.

— CO2-fangst og -lagring gir store klimakutt per krone. Problemet er at statens eksisterende virkemidler er for puslete når vi trenger minst 10 nye fangstanlegg innen 2030, og Norge skal kutte tre millioner tonn CO2 hvert år, sier Øye.