19 år gamle Osman Farah vil at Oslo skal være en trygg by for alle. Et sted hvor du kan gå nedover gaten uten å være redd for din egen sikkerhet. Derfor ønsker han å stå frem med sin egen seksuelle orientering.
19 år gamle Osman Farah vil at Oslo skal være en trygg by for alle. Et sted hvor du kan gå nedover gaten uten å være redd for din egen sikkerhet. Derfor ønsker han å stå frem med sin egen seksuelle orientering.

Somaliske Osman (19) er skeiv: — Jeg vet at faren min aldri vil akseptere meg

— Jeg bestemte meg for å flytte hjemmefra før jeg fortalte faren min at jeg er homofil, slik at jeg visste at jeg var i trygge omgivelser, forteller Osman Farah (19). Han mener det snakkes alt for lite om det å være svart og muslimsk i det skeive miljøet.

Publisert Sist oppdatert

19 år gamle Osman Farah går på videregående skole i Oslo. Familien, som flyttet fra Somalia og Kenya til Norge for snart tre år siden, har funnet seg til rette i hovedstaden. Men der hvor andre ungdommer bruker tiden sin på å game, se på serier eller spille fotball, har Osman konsentrert seg om å finne styrke til å være åpen om sin seksuelle orientering.

Noe han mener er ekstra viktig som både svart og skeiv med muslimsk bakgrunn.

— Jeg har muslimsk bakgrunn. Det er alltid én person som må gå foran og brøyte vei. Det er ikke så mange av oss som er åpne og står frem, derfor er det er så viktig og fint at organisasjonen Salam finnes. De beskytter oss minoriteter innenfor det skeive miljøet, sier han.

Et samfunn hvor du kan bevege deg fritt

Salam er den skeive organisasjonen for muslimer i Norge. Vi møter Osman en ettermiddag i Salams hovedkontorer sammen med generalsekretær Begard Reza. Stemningen er spent. Vi har mange spørsmål. Heldigvis for oss er Osman opptatt av å være åpen. Han setter seg i en av lenestolene før han fortsetter å fortelle.

— Det er viktig for meg å være åpen. Ellers hadde jeg ikke kunnet komme i kontakt med andre som meg selv. Jeg ønsker å bidra til at verden blir et sted hvor folk som meg kan være seg selv uten å være redd. Hvor man kan gå nedover gaten uten å være bekymret for hva som skal skje, føle at gata også tilhører deg på en måte.

— Jeg ønsker meg et samfunn hvor den fremtidige Osman kan bevege seg fritt, være tro mot seg selv og åpen uten problemer, forteller han.

Osman Farah (t.v.) og Begard Reza, generalsekretær i Salam, er begge enig i at kunnskapsnivået omkring det å være svart og skeiv er for lite.
Osman Farah (t.v.) og Begard Reza, generalsekretær i Salam, er begge enig i at kunnskapsnivået omkring det å være svart og skeiv er for lite.

— Faren min vil aldri endre mening

— Hvordan fant du ut av din egen seksuelle orientering, og hvordan skjedde det?

— Jeg fant ut av det mens jeg var i Kenya. Og der var det ingen muligheter for å komme ut til noen. Jeg var vel rundt 14 år gammel og var helt klar over at det ikke var noe jeg kunne si høyt. Det er ikke lovlig å være homofil i Kenya, så jeg holdt meg i skapet til vi flyttet til Norge. Da bestemte jeg meg for å komme ut.

Osman valgte å fortelle vennene sine om at han var skeiv. Men å fortelle det til familien var ikke lett. Han bestemte seg derfor for å planlegge hendelsen for å beskytte seg selv.

— Jeg hadde allerede tatt kontakt med myndighetene, slik at jeg hadde et sted jeg kunne dra til og bo på dersom det ikke gikk bra. Og det ble sånn som jeg trodde.

— Jeg bestemte meg for å flytte ut hjemmefra før jeg fortalte faren min at jeg er homofil. Slik at jeg visste at jeg var i trygge omgivelser før jeg kom ut.

Heldigvis har Osman allikevel kontakt med resten av familien i Oslo.

— Moren min og de yngre søsknene mine aksepterer meg. Men jeg vet at faren min aldri aldri vil endre mening.

— Det skeive miljøet snakker for lite om svarthet

Som relativt fersk i Norge og i Oslo, kan mye være både ukjent, vanskelig og skummelt. Men den unge målbevisste somalieren tok raskt fatt på å utforske byen og det skeive miljøet. Et miljø han mener mangler kunnskaper om kombinasjonen av skeivhet og etnisitet.

— Det var ikke folk der jeg kunne dele de samme erfaringene med. Jeg møtte ingen med samme bakgrunn som meg. Til tross for at vi kunne dele erfaringer som skeive, var det fortsatt en overvekt av opplevelser omkring det å være hvit og skeiv i Norge, ikke om hvordan det er å være skeiv og svart med muslimsk bakgrunn, forteller han.

— Det skeive miljøet i Norge er inkluderende for alle typer kjønnsidentiteter, men når det gjelder andre områder, har det fortsatt en vei å gå. Man snakker ikke nok om svarthet I kombinasjon med skeivhet, det er det ikke like mye åpenhet og bevissthet om, sier han og forteller at nettopp opplevelsen av å være en minoritet innenfor et minoritetsmiljø kan være ganske vanskelig.

— Slitsomt å hoppe mellom identiteter

— Det er mye man må forholde seg til som skeiv og svart. Jeg har så mange ulike miljøer som på sett og vis representerer meg, men som samtidig ikke går overens.

Osman forteller at han kan tulle og henge med andre somaliske menn, men da må han samtidig dempe sin skeive side.

— Jeg identifiserer meg jo som en somalisk gutt som er skeiv. Før jeg kom ut, var jeg liksom bare han svarte gutten. Så ble jeg han skeive, svarte gutten. Men hvis jeg er med andre somaliere, må jeg droppe min skeive side. Hvis jeg er med det skeive miljøet opplever jeg også rasistiske holdninger. Man må liksom hoppe mellom ulike identitetsmarkører, det er ganske slitsomt, sier han.

Osman synes Oslo har steder hvor det kjennes bedre ut å være annerledes.

— Grünerløkka har blitt et favoritt-sted. Der er det mer behagelig å være, man føler liksom at det er et åpent sted med mye kultur og kunstuttrykk. Et sted du kan bli akseptert for den du er, sier han.

Det er ikke lett å hoppe mellom ulike identitetsmarkører. Det håper Osman han kan bidra til å kaste lys over.
Det er ikke lett å hoppe mellom ulike identitetsmarkører. Det håper Osman han kan bidra til å kaste lys over.

Viktig å kjenne at du ikke er alene i verden

Å bryte med de heteronormative kjønnsnormene er blitt stadig mer normalisert i populærkulturen.

Mens filmer slik som «Pose» og «Moonlight» sendes på TV, inntar skeive artister, som Sondre Justad og Girl In Red, scenen. Under fjorårets Pride i Oslo syntes også merkevarekjedene langs Karl Johan å ha fått med seg festen og utviklingen. Men hvordan skal man forholde seg til denne populariseringen av det skeive miljøet? Er det positivt?

— Det er veldig oppløftende å se en skeiv med minoritetsbakgrunn opptre i populærkulturen. Slik som filmen «Pose». Representasjon er utrolig viktig, det gjør noe med deg. Når du ser noen du kan identifisere deg med, føler du med ett at du ikke er like alene i verden, du føler at du har en plass her du også. Det er veldig fint, sier Osman.

— Pride er ikke bare til for å feste

Samtidig mener han det er viktig å ta tak i urettferdighetene i samfunnet, ikke bare delta på festen.

— Pride er jo som en slags høytid for meg. Det er fantastisk, en fest. Samtidig syns jeg kommersialiseringen av det skeive budskapet blir veldig feil i visse sammenhenger. Det er for eksempel viktig at man bidrar til å øke kunnskapene omkring det skeive miljøets utfordringer og historier og ikke bare romantisere og kommersialisere regnbueuttrykket. Det er folk som deltar i festen som samtidig ikke står opp for skeive når de blir utsatt for urettferdigheter, som bare er med når det er gøy. Det er ikke greit, synes han.

— Det er for eksempel fortsatt mange rasistiske og homofobe mobbeord og uttrykk, slik som «jævla homo» og «jævla n***r». Når folk ikke har kunnskaper om skeive med minoritetsbakgrunn bidrar det også til å opprettholde negative stereotypier. Det må vi endre på.

— Mange tolker religion negativt

Ifølge Osman er allikevel utviklingen i populærkulturen viktig for å riste litt løs i de gamle tradisjonene.

— Jeg opplever at holdningene overfor skeive i islam er sterkt knyttet til tradisjon, og at det handler mye om kultur. Det er holdninger som har fått overleve over lang tid fordi man ikke har tatt et stort nok oppgjør med det. Du kan velge å tolke religiøse tekster på ulike måter, og du kan være en muslim selv om du er skeiv. Mye av det handler om hvordan du selv tolker religionen. Jeg tror mange har valgt å forholde seg negativt til homofile fordi det er det de har blitt lært.

— Å være homofil i Kenya var for eksempel helt uaktuelt, det var et ikke-eksisterende tema. Det var ikke en gang et ord man brukte som skjellsord fordi man oppførte seg som om homofile ikke fantes en gang, forteller han.

Ifølge Osman har Oslo områder der det er lettere å være seg selv. Hans favorittsted er Grünerløkka.
Ifølge Osman har Oslo områder der det er lettere å være seg selv. Hans favorittsted er Grünerløkka.

— Skeive er ikke godt nok representert

Men hva må til for å endre disse holdningene? Ifølge Osman er det nødvendig med flere diskusjoner på tvers av grupper.

— Vi behøver mer diskusjon. Vi må løfte kunnskapsnivået, engasjere flere i debatten. Så må vi sørge for at folk som ellers ikke prater sammen blir kjent med hverandre, slik at de som fra før av ikke har noe forhold til det skeive miljøet, får et forhold til det. Det er nemlig helt annerledes når du først får en relasjon til en person som er skeiv, da kan du ikke avskrive vedkommende som et menneske like lett. For da eksisterer de for deg, og du for dem.

Osman trekker igjen frem begrepet representasjon. Sammen forsøker vi å komme på navn på politikere, leger, psykologer, lærere eller andre offentlige figurer som er skeive og har minoritetsbakgrunn. Bare Amal Aden dukker opp.

— Jeg har et par skeive venner, men det er ikke så mange jeg kjenner som er åpen om kjønnsidentiteten sin. Representasjon er veldig viktig.

— Det er viktig å ta kontakt med andre

Til tross for at han har måttet flytte hjemmefra, bryte med sin egen far og lete etter likesinnede helt på egenhånd som relativt ny i Norge og Oslo, er han fast bestemt på å være seg selv. Det er noe imponerende over vennligheten og åpenheten Osman utstråler, som om han ønsker deg velkommen til sin egen verden. Til tross for at han har vokst opp med et nivå av frykt, avvisning og skam den gjengse osloborger vil ha vansker med å forestille seg.

— Jeg har alltid likt å hoppe ut i ting og ta sjanser. Det er så viktig å strekke seg ut for å komme i kontakt med andre. Det er vanskelig, men så møter man til slutt noen man kan lene seg på. Folk som styrker og støtter deg.

— Hvis du hadde kunnet si én ting til den 14 år gamle deg, hva ville du sagt?

— Jeg kunne ønske jeg hadde fortalt meg selv at alt ville bli bra etter hvert. Men det ville samtidig vært umulig for meg å tro på da, som ung homofil gutt i Kenya.

Unge har også fordommer

Vi reflekterer over det å være ung og skeiv kontra det å være godt voksen. Det er nemlig heller ikke særlig mange eldre med minoritetsbakgrunn som står frem som homofile. Men på hvilken måte kan det være ekstra vanskelig å være ung, skeiv og somalisk?

— Jeg syns det er veldig vanskelig å skulle si noe om hvordan dette er for de som er eldre, det er jo ikke noen konkurranse. Derimot føler jeg at jeg møter så mange ulike fordommer i løpet av en dag. Alderen min gjør det ikke lettere. Folk på min alder er jo generelt ganske usikre på hvem de er, de har ikke funnet ut av identiteten sin ennå. Det kan bidra til at de oppfører seg rart og noen ganger er fordomsfulle, forteller han.

— Det er mye «toxic masculinity», trange forventninger om hvordan du burde være som gutt som ikke åpner opp for andre typer mannsroller og kjønnsuttrykk. Der har vi fortsatt en vei å gå.

— Vi må tørre å bli kjent med hverandre

— Hva er det som er bra med å være skeiv her i Oslo?

— Det er veldig fint at jeg kan si høyt at jeg er skeiv. At jeg har rettigheter, som alle andre, og at loven skal beskytte meg.

— Hvordan ønsker du deg at Oslo skal være?

— En miks av bakgrunner og kulturer, litt som London, en slags kulturell smeltedigel. Oslo er på vei til å bli det samme. Jeg kunne ønske at folk generelt var mer interessert i å lære hverandre å kjenne, folk som er annerledes enn seg selv. Det er særlig viktig overfor de som ikke har noe kjennskap til det skeive miljøet i det hele tatt. Når de ikke kjenner noen som er skeive, så bidrar det til å opprettholde det negative bildet de har av homofile.

En av drømmene er å selv delta i politikken.
En av drømmene er å selv delta i politikken.

Oslos fordeler og ulemper: dragshow og SIAN-markeringer

Han synes også det er skummelt at Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) er såpass aktive.

— Dragscenen i Oslo er på fremgang, og det er kjempekult. Samtidig viser SIAN-demonstrasjonene at vi må snakke mer om rasisme. Det skremmer meg at de står ute på gaten, i det offentlige rom. At de er så nær meg, det er veldig ekkelt.

Før vi avslutter intervjuet spør jeg Osman hva han selv ønsker å jobbe med når han blir eldre. Det tar ikke lang tid før han svarer.

— Jeg kunne tenkt meg å delta i politikken, helst innenfor temaet menneskerettigheter, sier han.

De smilende øynene ser bestemt fremover. Plutselig titter de ned på klokka.

— Oi, jeg må gå snart, jeg skal på Vogueing!

— Vogue femme er når du slipper løs din feminine side

Dét må vi bare spørre om. — Hva er Vogueing?

— Det er fortsatt ganske «underground» i Oslo, men det er en politisk dans, opprinnelig fra Harlem i New York. En gruppe svarte arbeiderklassemenn i fengsel lagde dansen mens de satt inne. De begynte å etterligne poseringene til damene i motemagasinene. Da de kom ut av fengsel utviklet det seg raskt til å bli en egen kultur rundt det, og så spredte det seg videre. I dag har vi tre hovedtyper av dansen; tradisjonell vogueing, ny vogueing og vogue femme.

Osman svinger med hendene i sirkler og bølgende bevegelser.

— Vogue femme er når du slipper løs din feminine side. Tradisjonell vogueing er den typen som Madonna senere approprierte, som består av de tradisjonelle håndbevegelsene. Så er det ny vogueing, som jeg går på. Her skal man lage illusjoner med hendene, det er mykere og mer utforskende bevegelser, forteller han.