På denne Oslo-stranda må du betale for å bade. – Det er så vakkert. Jeg bader her hele året, om vinteren også. Inngangspenger hindrer ikke meg

Stamgjest Beate Stroda (65) lar seg ikke påvirke så mye av ujevnt sommervær. Hun har frekventert stranden i 50 år og er lett å kjenne igjen i det blå pannebåndet sitt. Beate trives så godt på Sydstranda at hun nesten kunne tenke seg å flytte til Ulvøya.

Når vi spør henne om hva det er med stranden som får henne til å komme igjen og igjen, sier hun at det er flere grunner.

– Først og fremst er det vakkert her. Og så er det færre mennesker enn andre steder. At man må betale inngangspenger, gjør at mange unngår å komme hit. Jeg setter også pris på at det er ekstra rent vann her. Stedet er bare helt unikt, sier hun.

– Jeg bader her hele året, om vinteren også. I fjor var jeg her 75 ganger, ofte hele dagen. Da blir man jo så sliten, men på en så koselig måte, forteller hun med et smil.

Beate forteller at hun bader over alt.

– I bekker også, men ikke i pytter da. Men, hvis det går et barn bortover og hopper i pytten, så kommer jeg også og hopper i pytten. Jeg er jo en unge ennå jeg! Altså jeg har ikke forandret meg i det hele tatt siden jeg var 14 år eller noe sånt. Jeg er veldig rampete, men når jeg må være ordentlig, så er jeg det. Tenk så kjedelig livet er hvis man bare skal være voksen og ordentlig hele tiden, sier hun smilende, men bestemt.

Beate har forståelse for at man tar inngangspenger. Hun sier at dette gjør at stranden ikke blir overfylt. Da er det plass til folk, selv på de mest solfylte dagene.

– 40 kroner i inngangspenger synes jeg er greit. Hadde det vært 100 så ville jeg nok syntes at det var litt mye. Det er jo ikke badevakt her, men de følger med og roper på høyttaleren for å si ifra hvis det er noe som skjer i vannet.

– Dette stedet er uansett bedre enn andre: Det er ordentlig, det er rent og ryddig og det er kiosk og toalett.

Beate bruker å ha med seg egen matpakke, men sier at om det ikke skulle holde så selger kiosken blant annet samosa,

– Uten inngangspenger hadde det ikke sett ut

Styreleder i Ulvøy Vel, Thor Johansen (53), sier stranden er eid av Ulvøy Vel.

– Dette er den eneste private stranden i Oslo som er tilgjengelig for alle. Grunnen til at vi tar betalt, er at vi har kostnader til vedlikehold og drift. Oslo kommune bidrar ikke med noe, forklarer han.

Ifølge Johansen er det ikke mulig å ha stranden åpen for publikum uten inngangspenger.

– Da hadde det ikke vært noen som tok ansvar for hvordan det ser ut her. Det hadde ikke sett ut. Det er jo bare å reise rundt på de kommunale strendene og se hvordan det ser ut der, sier han.

Men har de lov til å ta inngangspenger da? Hva med allemannsretten? Ifølge Thor har de tatt inngangspenger i mange år. Dette har de hjemmel for i lovverket.

– Hva sier friluftsloven

Ifølge Miljødirektoratet gir friluftslovens paragraf 14 mulighet til å ta en rimelig avgift for enkle og lite kostnadskrevende og nødvendige tilretteleggingstiltak. Dette kan for eksempel være å sette opp toaletter, montere søppelbøtter og tiltak for å tømme og vedlikeholde disse.

Ulvøy Vel har som mål å gjøre det best mulig for beboerne på øya. De sørger for vedlikeholdsarbeid, søppelhåndtering og renhold av toaletter. Det gjøres også investeringer innimellom, som det nye stupetårnet som kom på plass for tre år siden. Prisen kom på to millioner kroner.

– Stranden brukes veldig mye året rundt, til for eksempel grilling og skolearrangementer. Da er det også vi som tar hånd om all søppelhåndteringen. Inngangsbilletten vi tar betalt for er kun i sommersesongen. Det er nødvendig for å gjøre det som skal til for at stranden skal forbli Oslos fineste, sier Thor.

Sommersesongen varer fra cirka midten av juni til midten av august. Da har stranden også vakthold på natta. Selve stranden stenges om natten for å unngå bråk og at noen skader seg.

Veldig få er kritiske til inngangspenger

– Det er veldig få som klager på inngangspengene. De får komme hit å vaske toaletter og rydde søppel i istedenfor da, hvis de vil det. Men det er det jo ingen som vil. Slike folk vil bare ha alt gratis og tilrettelagt, selv om de ikke yter noe selv, sier han.

– Alt vi tar inn av inngangspenger bruker vi på stranden. Bare å håndtere søppelet, koster mellom 80.000 og 100.000 kroner i året. Og 20 kroner for barn og 40 for voksne er ikke mye.

Alt som må gjøres på stranden gir jobbmuligheter for ungdom. Beatrice Mortensen, som er driftsansvarlig for Sydstranden, forteller at de gjerne ansetter ungdom i sommerferien. Og veldig gjerne ungdom som kanskje sliter med å skaffe seg jobb andre steder.

– Jeg jobbet her selv et par sommere for mange år siden og mener det er verdens beste sommerjobb. Man jobber når det er fint vær, ikke når det er dårlig vær. Arbeidet kan bestå i luking, plukking av søppel og vasking av doer, sier hun.

– Toalettene vaskes to-tre ganger om dagen. I bua har de så klart plaster og andre nødvendige ting. Selv om vi ikke har livredder, så har vi har tatt kurs i grunnleggende førstehjelp. Vi har også tilbud som krabbefangst og fossil-leting under flaggstangen, forteller hun.

Best i test

Ulvøyas beboere betaler også for stranda, men det er gjennom et eget medlemskap i Ulvøy Vel.

– Beboerne på Ulvøya er fornøyde med ordningen, fordi det gjør at vi har en fin strand å tilby både beboerne og resten av Oslos befolkning, mener styreleder Thor.

— Ved testing av strender i Oslo-området, har stranden gjentatte ganger blitt kåret til den fineste. Rene toaletter, fin strand, stupetårn og gode forhold spesielt for familier, blir vektlagt.

– Nå er det til og med litt roligere enn det det har vært før, fordi unge heller drar og bader ved Bekkelaget, hvor det har blitt litt mer kult for ungdommen. Mens barnefamilier ønsker å være her hvor det er stille og rolig, sier han.

Plass på stranden bruker aldri å være et problem, selv på finværsdager. Antall besøkende varierer, og den avgjørende faktoren er naturligvis været.

Færre gjester enn i fjor

– Vi slipper alle inn som betaler, og det er aldri helt fullt her. Det var kanskje det i «gamledager». Da var det jo mye mer folk her, men da snakker vi jo 30-40 år siden, forteller styrelederen.

– I år har det ofte vært lite folk. Både fordi været har vært dårlig, men det har også vært begrensninger for parkeringen her ute. Antall gjester er kanskje halvparten av det vi hadde i fjor, men vi har jo stort sett de samme utgiftene likevel, sier han.