Etter tre måneders roing og 140 mil steg Clamer (72) i land på Operaen i dag

Den pensjonerte oberstløytnanten Clamer Meltzer prøvde å ro fra Trondheim til Oslo i 2015. På det andre forsøket skulle han klare det, og det gjorde han i dag.

I robåten med det passende trøndernavnet Ærora ankom Clamer Meltzer (72) endelig Oslo, nærmere bestemt Operaen, i strålende solskinn klokken 12 i dag. Etter en rotur som begynte i Trondheim 20. mai.

I tillegg har Ærora, en gammel åfjordfæring, vist at den tåler litt av hvert. Meltzers far kjøpte robåten for 350 kroner i 1953, når Meltzer var åtte år gammel. Mange tiår og et par renoveringer senere har den fraktet trønderen rundt 140 mil.

Video: Kristijan Velkovski

På skråplanet i Oslo

På Operaen står imponerte venner og familie og ønsker ham velkommen i solsteiken. En del er fra Oslo-regionen og Fredrikstad. Kona har tatt turen helt ned fra Trondheim, bare ikke i robåt.

Meltzer har heller ikke blitt en enstøing uten sans for humor på turen. — Det føles som om jeg står litt skrått eller at verden gjør det, svarer han en fra velkomstkomiteen som spør hvordan det er å stå på fast land igjen. På det skrånende operataket.

— Du må ta deg litt sammen

— Velkommen til Oslo! Hvordan har ferden behandlet deg?

— Tusen takk. Det har vært varierende vær. Det har vært tre måneder med absolutt alt fra blikkstille til kuling og mye regn. Flest dårlige dager, egentlig. Og når jeg sier dårlig, snakker jeg om bølger og vind. Det er det som interesserer roere, sier Meltzer til VårtOslo.

— Men været var omtrent som forventet. Så kunne jeg fort ha spart en måned hvis det var en god sommer med masse sol.

— Har det vært fysisk slitsomt?

— Nei, faktisk så synes jeg egentlig ikke det. Og det har forsåvidt vært bra trening, fordi det har vært så mange opphold underveis. Jeg har rodd i kanskje et par-tre dager, og så hvilt et par-tre dager på grunn av vær og vind. Det går mer på det psykiske. Du må ta deg litt sammen fordi du blir lei av å vente. Du ser på kartet og ser at det er langt igjen og dårlig vær, og så går dagene.

Fremmede ga mat og husly

Den spreke 72-åringen husker flere høydepunkt fra turen - både av positiv og negativ art.

— Et av de største er at jeg rodde rundt Stadt, det mest berømte punktet på Norskekysten som alle båter må rundt. Så det er absolutt et fantastisk høydepunkt. Det blir veldig fort bølger og strømninger der. Når jeg var der var det heldigvis ikke annet en store dønninger, mens i dag er bølgene fire meter høye.

— Et triveligere høydepunkt er at jeg traff på mye hyggelige folk som var veldig hjelpsomme og tilbød husly og mat. Slik fikk jeg skikkelige tak over hodet heller enn å alltid ligge under plasttak, altså halvpresenning, når jeg sov.

Måtte slepes, så røk slepet

Et negativt høydepunkt var at Meltzer måtte få hjelp av en redningsskøyte utenfor Risør. Der ble Ærora slept av en annen båt, fordi han ikke greide å ro på grunn av stormete vær.

— Jeg ble slept en times tid, så røk slepet. Og det var store bølger, så da fant jeg ut at den beste muligheten var å få tak i noen som kunne hjelpe meg i land. De dro meg inn til Kragerø. Det er klart at når man sitter alene i en liten båt, og bølgene er nesten like høye som båten er lang, så er det ikke fryktelig morsomt.

— Ikke Ærora, men NSB

— Du tok ikke med deg kona på turen?

— Nei, hun hadde ikke lyst til å bli med å ro, og det er ikke plass heller, så sånn sett er det greit. Det er en 17 fots enmannsbåt, og så skal man ha med litt utstyr.

Dessuten får hun kanskje selskap på hjemveien, for Meltzer han ingen planer om å ro hjem.

— Jeg tar ikke Ærora, men NSB. Så tar jeg bilen og båthengeren hjemme, kjører ned og henter båten. I mellomtiden skal den lagres i Fredrikstad, hvor jeg har slekt.

Et hjertesukk

Meltzer har også noen alvorsord ment for lystbåteierne.

— Et lite hjertesukk. Det er veldig få omkring av større fritidsbåter som tar hensyn til en liten robåt. At store båter passerer og lager store bølger, skjer egentlig hver dag. De kunne slakket av litt eller tatt en liten sving rundt, men de bryr seg ikke.

— Når det kommer en båt på 15 tonn og en liten båt er rett i nærheten, kan bølgene lett slå den lille båten rett rundt. Hadde de sett seg litt tilbake hadde de sett hva som skjer når jeg havner i de bølgene.

Mer spennende enn jagerfly

— Blir det flere roturer på deg med det første?

— Jeg har en liten vinter eller to til å tenke på det først, før det blir flere. Det er ikke sikkert jeg får lov av familien, heller.

— Men du er jo en temmelig eventyrsøkende person, ser det ut til? Før du pensjonerte deg jobbet du i tillegg som pilot i luftforsvaret, som høres utrolig spennende ut?

— Nei, jeg er egentlig ikke eventyrsøkende. Pilotlivet er spennende i begynnelsen, men det blir en vanlig jobb etterhvert det også. Det var vel bare det at å fly er noe som alle unger en eller gang har ønsket seg. Snarest tvert i mot, dette her har vært atskillig mer spennende enn veldig mange flyturer.

Gjensyn med folk og gjess underveis

Dette var altså andre gang Meltzer prøvde seg på samme rotur. I 2015 kom han seg til Bergen før han la opp roårene.

— Da startet jeg en måned senere, og fordi det også var dårlig vær den gangen fant jeg ut at det var greit å gi seg mens leken var god. Jeg hadde aldri kommet meg til Oslo, for da hadde det blitt sen høst. Men jeg hadde lyst til å prøve igjen, og nå har jeg jo brakt meg frem til målet og møtt veldig mye hjelpsomme og hyggelige folk underveis.

Noen av disse folkene er de samme som han møtte på i 2015, og det ble flere gledelige gjensyn. Og ikke bare folk, for den saks skyld:

— Når jeg dro fra Trondheim 20. mai kom gjessene kvekkende nordover, og når jeg rodde inn Oslofjorden var de på vei tilbake sørover igjen. Det tyder på at jeg har holdt på en stund.