Berat Jusufi har jobbet som miljøarbeider i NAV i rundt 11 år, og har selv hatt en tøff opvekst. Dette gjør at han kjenner seg mye igjen i arbeidet med ungdom.Foto: Petter Terning
Berat hjelper ungdom ut av kriminelle miljøer. Nå har jobben han gjør blitt film: — Utrolig stolt
I ung alder tok Berat Jusufi selv del i det kriminelle miljøet. Som voksen ønsker han å vie livet sitt til å hjelpe ungdom, slik han selv fikk hjelp. Den nye dokumentarfilmen Krigere handler om Berat og tenåringen Mamo fra Hasle, som Berat går lange veier for å ta seg av.
I den kinoaktuelle dokumentaren Krigere følger vi Berat Jusufi, en miljøarbeider for NAV Grünerløkka, som går til ekstraordinære tiltak for å hjelpe den unge gutten Mamo ut av kriminelle baner. Så dukker det noe opp fra fortiden til Berat, noe som gjør miljøarbeidet hans vanskeligere.
— Jeg er utrolig stolt, siden dette er et arbeid jeg har lagt mye tid og krefter i. Dette er problemer jeg har sett gjennom hele min barndom, og etter 11 år i NAV, forteller Berat Jusufi.
Det er Jon Haukeland som står for regien i Krigere, som vises på kino gjennom helgen. Haukeland har erfaring med å filmatisere ungdom og kriminalitet, med blant annet dokumentaren Barneraneren fra 2016.
Siden det er tøft hjemme, får Mamo (t.v.) lov til å bo hos Berat Jusufi.Foto: Selmer Media
En historie flere vil bli truffet av
Annonse
Jusufi hadde kommet i kontakt med Haukeland allerede under filmen Barneraneren. Der så han hvordan Haukeland jobbet med og fortalte historier rundt ungdomskriminalitet.
— Det gjorde meg trygg på at Mamo og jeg kunne åpne oss opp om våre opplevelser, så jeg fortalte til Jon at vi hadde en historie som kanskje kunne være interessant. Vi var sikre på at dette var en historie flere ville bli truffet av, sier Jusufi.
For regissør Haukeland var det en historie han syntes var både spennende og relevant. — Jeg intervjuet Berat og Mamo gjennom to år, om hendelser som hadde preget livene deres. Det var mye dramatikk som hadde skjedd i løpet av de årene, så på bakgrunn av det skrev jeg et manus, forteller Haukeland.
Gladfilm om NAV
Regissøren beskriver filmen som en hybrid mellom fiksjon og dokumentar. — Deler av filmen er spilt inn som en film, der menneskene som tok del i disse situasjonene, spiller ut scenene slik de skjedde. Andre ganger utspilte det seg situasjoner under produksjonen, som jeg da fanget på kamera, sier Haukeland.
— Alle som har vært med på filmen har lang erfaring innen sosialt arbeid. De har sett disse problemene gjennom hele sin karriere, så det å kunne belyse dette gjennom en film, en “gladfilm om NAV” som noen har kalt det, er noe de ville bidra med, forteller Jusufi.
Regissør Jon Haukeland (t.v.) kom i kontakt med Berat Jusufi under innspillingen av Barneraneren. Han sier det ekstraordinære tiltaket Berat Jusufi gjorde, ved å la Mamo bo hjemme hos seg, var noe av det som fanget interessen for historien.Foto: Petter Terning
— Det var noen tøffe scener
Ettersom både Jusufi og Mamo skulle utspille de dramatiske situasjonene på nytt, denne gangen foran kamera, var det naturligvis mange følelser som også dukket opp på nytt.
— Da jeg spilte gjennom de følelsene var det som om det skjedde på nytt igjen. Mange som har sett filmen sier at forholdet til Mamo og meg ser så ekte ut, og det er nettopp fordi vi har vært ekte mot hverandre fra starten. Men jeg føler jeg ble ekstra godt kjent med Mamo da vi spilte igjen scener som var tøffe for oss, sier Jusufi.
For Berat Jusufi var det en sekvens som var ekstra tøff, der han drar tilbake til barndomsbygda Gol, for å konfrontere sin fortid. Denne sekvensen er et eksempel på et øyeblikk Haukeland fanget på film, og som ikke er skuespill.
— Der er jeg tilbake til fortiden min. Alt jeg har opplevd, som jeg ville glemme, kommer frem igjen. Det var noen tøffe scener, og jeg klarte ikke å holde igjen. Det er et følsomt punkt for meg, med familie og fortid. Men det såret som ble åpnet der, går det ikke lenger an å åpne nå. Denne reisen har definitivt gjort meg sterkere, forteller han.
Tidlig i filmen ser vi Mamo havne i konflikt med politiet.Foto: Selmer Media
Håper ungdom kan se at det er håp
Jusufi sier det er mange grunner til at ungdom ender opp med kriminalitet, men at det alltid peker tilbake til penger.
— Det er den makten man får av å være “den kjente” gutten i miljøet. Men pengene er vesentlig. De med fremmedkulturell bakgrunn har også familier i hjemlandet de må forsørge. Da kan ikke barna spørre mor om penger hele tiden. Dette gjaldt meg også. Jeg skulle klare meg selv, på mine måter. Da ble andre veier veldig enkle, sier han.
Jusufi sier tid er det viktigste i arbeidet med ungdom. Han mener det aldri er for sent å snu om på vanene, og at ungdom trenger noen som tror og hører på dem. — Hvis jeg kan redde noen og gjøre en forskjell, har jeg fått den lønna jeg skal ha, sier han.
— Jeg håper ungdommene som ser denne filmen, som kanskje er med i kriminelle miljøer selv, kan se at det er håp, og at de må ta imot hjelp for å få hjelp. Håp om at ting kan endres, uansett hvilken alder du er i, forklarer han.
Krigeren kan ses på kino fra fredag 7. oktober.
Barneraneren kan du se på filmbib.no, hvor alle med nasjonalt bibliotekkort kan logge seg inn.