Rektor: – Barnehijab er ikke noe problem. Det er mest et moteplagg

– Jeg tror ikke Sylvi Listhaug ønsker det skal gå bra med innvandrere. Et hijabforbud bidrar ikke til at folk føler seg velkomne og klare til å delta i det norske samfunnet, sier Terje Andersen.

Sylvi Listhaug ønsker forbud mot bruk av hijab i grunnskoler og barnehager. Men rektor ved Tøyen skole, en av landets mest multikulturelle områder, mener hun skivebommer.

Helt andre tiltak må til for å gi innvandrere et fundament til å fungere i Norge: for eksempel skolens arbeid med språk eller samarbeid med musikkskole, idrettslag og folk i nærmiljøet, mener han.

Med godt over 90 prosent, er Tøyen skole er en av de skolene i landet med flest minoritetsspråklige elever. Inn på forværelset kommer en liten gutt med en stor plasterlapp på høyre kne. Han trenger pyrisept og nytt plaster. Rett etter kommer en lærer og vil hente en mobiltelefon som har blitt beslaglagt. Foreldrene skal få beskjed om at det ikke er lov for 1. klassinger å ha med telefon på skolen.

Hijab ikke et problem i undervisningen

– Journalister spør meg hvor mange som går med hijab i skolen, men jeg svarer jeg vet ikke. Jeg legger ikke merke til det lenger, sier rektor Andersen.

– Når det gjelder bruk av klesplagg, er ikke det noe problem i Tøyen skole. Noen bruker hijab den ene dagen og ikke den neste. Det er mest et moteplagg og ikke noe problem i undervisningen, sier han.

Heller ikke islam er noe problem i undervisningen, mener skolelederen. Da skolen for eksempel bestemte at alle 7. klassingene skulle på leirskole en hel uke, deltok alle, både gutter og jenter.

– Vi opplever at alle foreldrene sender barna. Muslimske og andre foreldre reagerer på samme måte, de er glade og stolte og gråter en skvett over at poden reiser vekk en uke, sier Andersen.

• LES OGSÅ: Tøyen skole har fått to veggmalerier til skolestart

Høy utskifting av elever

Det er helt andre utfordringer enn dem integreringsministeren peker på, rektoren er opptatt av.

– Et av de største problemene våre er høy utskifting av elevene i skolen, noe som er uheldig både for eleven selv og klassen. Svært få av de som går i sjuende klasse hos oss, begynte i første.

Det er flere årsaker til den høye utskiftingen. En av dem er, ifølge Andersen, at leilighetene i området ofte blir tatt av oppkjøpere, som deler disse i to og gjør god fortjeneste på dem. Dermed blir det færre leiligheter som har plass til barnefamilier. Familien klarer seg kanskje med 50 kvadrat så lenge den har ett barn, men når familien vokser, flytter de videre, til en større leilighet et annet sted.

Barna blir engstelige av flyttingen

En annen årsak til den høye utskiftingen, er det store antallet sosialboliger i området. Hele 63,7 prosent av barna på Nedre Tøyen vokser opp i fattigdom, ifølge en fersk rapport fra Statistisk Sentralbyrå. Andersen har inntrykk av at familier med skolebarn ofte ender opp med korttidskontrakter. Etter hvert kvalifiserer ikke lenger familien til sosialbolig eller har ikke lenger råd til å bo i skolekretsen, og flytter til et annet område.

– Barn blir urolige og engstelige av å bli flyttet på ofte. Det tar tid å sosialisere seg, få venner og finne sin plass i klassen. Eleven blir mer opptatt av hvem han eller hun skal leke med eller hvem som skal være venner, enn å ta imot lærdom, forteller Terje Andersen.

LES OGSÅ: Elevene på Tøyen skole venter fortsatt på større skolegård

Språk er en utfordring

En annen utfordring er språk, ifølge Andersen.

– Går barna i barnehage før de begynner i skolen, behersker de språket bedre. Og er språket på plass, er mye gjort.

For å ta tak i manglende norskkunnskap, setter Tøyen skole store ressurser inn på intensivopplæring i norsk. Fem lærere er dedikerte til ekstra språkundervisning for barn som trenger det. I tillegg tilbyr skolen gratis halvdagsplass i aktivitetsskolen. Der får elevene både språklæring og opplevelser, som de kanskje ikke får på annen måte. Men språk er ikke nok. Lærerne må også se barna.

Vil skape gagns mennesker

– Mange av elevene her trenger mer varme og kjærlighet enn elever flest. De gir meg gode klemmer og har behov for å bli sett og likt. Vi er derfor opptatt av å jobbe med hele mennesket og ønsker å skape gode relasjoner, slik at elevene skal føle seg trygge. Det betyr at lærerne må ha et stort, varmt hjerte og et fast blikk, sier rektoren.

Han trekker gjerne frem den gamle mønsterplanen, som påla skolen å skape gagns mennesker. Det er et mål Andersen deler. Skolen oppmuntrer derfor elevene til å lære seg et instrument på kulturskolen eller til å bli med Friluftssenteret i Gamle Oslo (Frigo) på tur til Sognsvann for å padle. På den måten får elevene ferdigheter og opplevelser som bidrar til å danne hele mennesket.

Tøyen skole er i fremgang

– Jeg tror ikke Sylvi Listhaug ønsker at det skal gå bra med innvandrere. Jeg ser på Tøyen som en modell for andre, som en miniatyr av fremtidens verden. Her har vi en haug med aktive foreldre som ønsker en varig forandring, uten at noen blir presset ut. De er interesserte i at alle skal få delta i samfunnet og at barna skal bli inkludert, forteller Andersen.

Trass i fattigdom og høy utskifting, er rektoren positiv.

– Tøyen skole er veldig i fremgang. Barnefamilier i området søker seg til skolen. Det skjedde ikke før, sier han.