Bydel St. Hanshaugen informerer
Sofie (midten) far mye ut av matlagingen i Heftyes barnehage i Bydel St. Hanshaugen
Sofie (5, midten) ser ingen grunn til at matlagingen skal være kjedelig i Heftyes barnehage i Bydel St. Hanshaugen. Til venstre Claus (4) og til høyre Nova (4). Foto: Tarjei Kidd Olsen

Barna i Bydel St. Hanshaugens barnehager har egen ernæringsrådgiver

Barna i Bydel St. Hanshaugens kommunale barnehager får en sunnere start på livet. Stikkord er fisk, vegetar og økologisk.

Bydel St. Hanshaugen informerer
Annonsørinnhold fra Bydel St. Hanshaugen, presentert i samarbeid med VårtOslo Brand Studio.

De siste tre årene har kokk og ernæringsrådgiver Lars Magnus Ottersen jobbet med maten som serveres i de 12 offentlige barnehagene i bydel St. Hanshaugen.

— Det er et variert kosthold med innslag av mye grønnsaker og belgvekster. Veldig næringsrik mat som smaker godt og er relativt enkelt å lage. Det er ikke hokus pokus fancy, men gjennomførbart for barnehagene i en hektisk hverdag, sier Ottersen.

— Før var det veldig varierende kvalitet på maten i de ulike barnehagene. Ofte var det opp til «ildsjeler» å lage sunn og god mat, men tilbudet bør være like bra for alle barn, sier han.

Barn spiser suppe i Heftyes barnehage
Fra venstre: Edith (5), Claus (4), Sofie (5) og Nova (4) nyter dagens måltid i Heftyes barnehage. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Prosjektet «Friske og raske barnehager» er så vellykket at bydelen fikk hedersbetegnelsen Årets grønneste kommunale virksomhet av Bymiljøetaten i desember 2017. Dette er i tillegg en viktig del av bydelens større satsning på grønne og sunne tiltak.

Fornøyde barn og barnehageansatt

— Alt i alt synes jeg dette er en god ordning, sier Christine Spidsberg, barnehageansatt i Heftyes barnehage i Kirkeveien 137 i Bydel St. Hanshaugen. Det er en av de 12 kommunale barnehagene som Bydel St. Hanshaugen driver.

— Mange barn var litt skeptiske først. Barn er som kjent ofte kresne. Det tok litt tid, og vi prøvde mye forskjellig for å finne ut hva de kunne like, sier Spidsberg.

— Den maten vi har nå funker veldig, veldig bra. Barna synes det er spennende og gøy både å lage og å prøve de forskjellige rettene. Og det er ganske enkelt å tilberede dem. Det er fine, enkle oppskrifter som de fleste kan lage, sier hun.

På kjøkkenet: Claus, Nova, leder i St. Hanshaugen bydelsutvalg, Anne Christine Kroepelien, ernæringsrådgiver, Lars Magnus Ottersen og ansatt i Heftyes barnehage, Christine Spidsberg. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Heftyes barnehages Nova (4) er enig. — Jeg liker vaflene best! forklarer hun. — Jeg synes poser med godteri og sjokolade er best, legger Edith (5) til. Some things never change.

Gode vaner fra barnsben av

Gjennom «Friske og raske barnehager» har Ottersen utviklet en modell som sikrer at barna får sunne og gode måltider fire dager i uka.

Barna får nøye planlagte varme og kalde retter, fisk og vegetarmat fire dager i uka — og lite kjøtt. I tillegg er stadig mer av maten økologisk, opp mot 50 prosent i noen av barnehagene. Dette er i tråd med Oslo Kommunes eget mål om 50 prosent økologiske varer.

I flere av barnehagene blir barna også inkludert i matlagingen. Tanken er å gjøre mat til en pedagogisk arena. Noe som barna kan lære av og bli interessert i.

Barn lager mat i Heftyes barnehage
Fra venstre: Claus (4), Nova (4), Sofie (5) og Edith (5) kutter gulrøtter til lunsjen i Heftyes barnehage. Foto: Tarjei Kidd Olsen
Barn lager mat i Heftyes barnehage
De kommer ikke til kort når det gjelder å lage god mat, men når det gjelder å nå opp til kjøkkenbenken derimot… Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Det er i barndommen vaner og smak utvikles og skapes, og det er her vi må sette inn ressurser for å styrke folkehelsen og gi likest mulige oppvekstkår for alle barn og unge, sier bydelsdirektør Hilde Terese Hamre.

Sunnere hele livet

Bydel St. Hanshaugen har tatt tak i matplanleggingen på bydelsnivå. Alle barnehagene serverer mat fra en felles, månedlig meny. Barnehagene får menyene og innkjøpslister fra Lars Magnus Ottersen, som i tillegg til å være prosjektleder altså både er kokk og ernæringsrådgiver.

— Barna spiser opptil 3000 måltider i et barnehageliv, og forskning viser at gode vaner varer livet ut. Et folkehelseprosjekt kan påvirke matvanene i barnehagen, men også føre til at barna liker sunnere matretter senere i livet, sier Ottersen.

Heftyes barnehage
De små kokkene lar seg ikke hefte av de voksne (her Lars Magnus Ottersen, Christine Spidsberg og Anne Christine Kroepelien) som prater om prosjektet. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Og prosjektet kan ha ringvirkninger. Foreldrene kan ende opp med å lage andre typer mat hjemme fordi de blir inspirerte. Dette kan påvirke hele familien, ikke bare barna i seg selv, sier han.

— Vi opplever at foreldrene er veldig opptatte av mat og mattilbud. Noen vil ha enda mer, men de er veldig glade for denne endringen, sier Ottersen.

Sesongmenyer

To av måltidene er kalde og to er varme. De varme rettene er nesten alltid kjøttfrie fordi det er billigere, mer miljøvennlig og sunnere. Måltidene tilpasses etter behov hvis barn for eksempel har allergi eller er vegetarianere, mens noen foreldre sender med egen mat i slike tilfeller.

Barnehagene får sesongmenyer så langt det er mulig, gjerne med norske råvarer. —  Om høsten kan det for eksempel være mer bruk av norske rotgrønnsaker som blomkål, brokkoli, gulrøtter og sellerirot. En vintermeny kan ha mer torsk og skrei, for eksempel, sier Ottersen.

Grønnsaker i Heftyes barnehage
Grønnsaker er en viktig del i maten som barna får i Heftyes barnehage. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Dagens meny er…

Rettene tilhører en av fire kategorier, en for hver dag:

  • » Kornbasert mat» som grove brød, grove vafler og grove, hjemmelagde rundstykker
  • Havregrøt eller byggrynsgrøt
  • Suppe eller gryte
  • Fisk

En typisk uke kan se ut slik: linsesuppe en dag, havregrøt en dag, rød fiskegryte en dag, hjemmelagde rundstykker en dag.

Grov og økologisk mat i Heftyes barnehage
I Heftyes barnehage er det stablet masse grov og økologisk mat på hyllene på kjøkkenet. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Drømmesuppe og solskinnssuppe

Barn kan som kjent være kresne i matveien. For å pirre nysgjerrigheten får en del av matrettene derfor navn som drømmesuppe (tomatsuppe), solskinnssuppe (gulrotsuppe) og skattekiste (plukkfisk eller rød fiskegryte).

Suppe i Heftyes barnehage
Nam nam! Claus og Sofie spiser «drømmesuppe». Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Jeg tenker at det viktigste er at barna får utvidet smaksløkene sine. Mange barn liker ikke løk eller brokkoli hjemme, men i en barnegruppe hvor alle spiser sammen og rettene har spennende navn er det lettere å tørre å smake, sier Ottersen.

Fikk økt matbudsjettet

Før var to måltider med brødmat per uke inkludert i kostpengene som foreldrene betaler for å dekke maten i kommunale barnehager i Bydel St. Hanshaugen. Nå er det altså fire mye mer varierte måltider, delvis fordi Ottersen sørget for at kommunen økte de månedlige kostpengene med 50 kroner, til 165 kroner, fra første januar 2017.

— Vi inviterte byråd Tone Tellevik Dahl (Ap) hit på møte, viste til at alle andre kommuner har høyere kostpenger enn Oslo og viste hvilken forskjell en femtilapp kan utgjøre. Hun sa ja på stedet, forteller ernæringsrådgiveren.

Edith i Heftyes barnehage
Edith demonstrerer at gulrøtter også fungerer som monstertenner. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Allerede før kostpengene økte, hadde Bydel St. Hanshaugen dette som et pilotprosjekt. I 2016 «sponset» de matpengene til de kommunale barnehagene. Det sørget for oppmerksomhet fra byråden, som altså sikret at prosjektet lever videre.

— Vi bevilget mer penger for å styrke mattilbudet i barnehagene vi driver. Vi vet jo at barn blir roligere og mer fornøyde hvis de får sunn og næringsrik mat, og det hadde bydelsutvalget lyst til å tilby, forteller leder for bydelsutvalget i Bydel St. Hanshaugen, Anne Christine Kroepelien (H).

Anne Christine Kroepelien og Lars Magnus Ottersen
Leder i St. Hanshaugen bydelsutvalg, Anne Christine Kroepelien og ernæringsrådgiver Lars Magnus Ottersen på besøk i Heftyes barnehage. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Påvirker hele barnehage-Oslo

En følge av møtet mellom Ottersen og byråden er faktisk at prosjektet når langt utover bydelsgrensene. Byråden økte nemlig kostpengene i alle de 328 kommunale barnehagene i Oslo, ikke «bare» de 12 barnehagene i Bydel St. Hanshaugen.

Ottersen understreker at man gjerne kunne hatt enda høyre kostpengesats, for å komme nærmere nivået til de private barnehagene når det gjelder investering i sunn og variert mat. Men at de ekstra 50 kronene, kombinert med tett oppfølging av barnehagene, likevel er en liten revolusjon sammenlignet med tidligere.

Foto: Tarjei Kidd Olsen

 MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer