Bård Finne reddende engel da Vålerenga senket Lillestrøm

Alle vet at fotballhistorikk ikke trenger å ha noe å si når to lag med forskjellig form møtes. Samtidig vil alle med forståelse for fotballens natur forstå at nettopp Lillestrøm – Vålerenga nesten alltid vil bryte med statistikk og forhåndsomtaler.

Dessuten: I dagens fotball skiftes spillere og trenere ut i så høyt tempo at man ofte ikke kan se på foregående oppgjør med sine mest analytiske briller. Men LSK – VIF er som nevnt en litt annen sak. Det er historisk sett det jevneste oppgjøret i Eliteserien.

På 75 kamper (dette var den 75.) har Vålerenga vunnet 26, Lillestrøm 25, og 24 har endt uavgjort. En forbløffende og fascinerende statistikk. Med dette i mente, blir det nok mer relevant å se på historikken mellom lagene enn deres aktuelle statistikker (altså de seneste prestasjoner) hver for seg. Oppgjøret er og blir jevnt, nærmest uavhengig av lagenes ofte sprikende sesongprestasjon og/eller tabellplassering.

Vålerenga hårfine favoritter

Litt selvmotsigende blir det da med forhåndsprognoser. Men det er ingen tvil om at LSK sliter for tiden og at Vålerenga er i vinden, med 3-0 mot Tromsø for et par uker siden, og 2-0 mot 2. plass Brann i forrige serierunde. Såpass store er de siste ukers prestasjoner at jeg må innrømme at jeg holdt VIF som en ørliten favoritt før kampen, selv på et lite gjestmildt, ja hatefullt, Åråsen.

Det er for øvrig sånne oppgjør fansen lever for, det merkes, og som Eliteserien trenger i tøffere tider enn på lenge. Lukten av ekte gressmatte og kanskje ikke like ekte hat.

• Les også: Vålerenga i full fyr mot Brann

Selv om de siste 11 kampenes resultater går i VIFs favør, hadde de ikke vunnet på Åråsen siden 2013. LSK har samtidig kun vunnet to av ni på hjemmebane i år. Sørgelig lesning for LSK-tilhengere, og en avgjørende faktor for tabellplasseringen de innehar for øyeblikket. Nemlig som nummer 13 av 16.

Kremmerhus fra Finne

De første 30 minuttene gikk i bedagelig tempo, med et par halvsjanser til begge lag. Det var først etter 33 minutter at den virkelig store sjansen kom. Vålerenga etablerte et mønsterangrep på Lillestrøms banehalvdel, og Chidera Ejuke fikk ballen, dro av en mann, som seg hør og bør, og ble felt rett utenfor seksten.

Bård Finne, som har vært i strålende form den siste tiden og hatt to frispark i tværra fra enda lenger hold, var en åpenbare kandidaten. Han gjorde ingen feil, og skrudde ballen over muren og opp i krysset. 0-1 ble også sluttresultatet.

Kanarifansen gikk bananas

Resten av omgangen besto av trilling, med Mohammed Abu som giganten på midtbanen. Han har, siden debuten Eliteserien, spilt på et nivå hakket over de aller fleste i samme posisjon. Mot slutten av omgangen ble han taklet stygt, i en takling som kanskje kunne kvalifisert til rødt.

Dette resulterte i at kanarifansen gikk bananas, og kastet alt mulig rart inn på banen. Flere ble eskortert ut av stadion. Litt flaut, men frustrasjonen er forståelig. Det er ikke lett å tape mot erkerivalen og ligge på nedrykksplass. PS: LSK er den klubben som har spilt lengst i Eliteserien, noe de er ganske stolte av.

Dårlig 2. omgang

Første halvdel av 2. omgang besto av mange lange baller og var ikke særlig seervennlig. To enorme sjanser til begge lag, samt et par mindre til LSK, kunne tippet kampen i en annen retning, men alt i alt vant VIF fortjent.

• Les også: Vålerenga tilbake på vinnersporet etter en imponerende forstilling mot Tromsø

For Lillestrøms del ser det mørkt ut. De kan ikke finne trøst i at de "tross alt spiller bra" eller at de har marginene mot seg. For det har de ikke. De spiller, virker det som, totalt uten noen ordentlig plan, jeg vil tørre å påstå ganske primitivt. Lange baller på store spillere.

Sjansene skapes på dødballer og klabb og babb, og selv om de kunne fått med seg ett poeng i kveld, er ikke det noen trøst i det lange løp.

Et trekløver i full sving

Det er vanskelig å ta med seg så mye fra en sånn kamp. De lever sitt eget liv og er alltid jevne. Men det er ikke tilfeldig at Vålerenga tar med seg alle poengene i kveld. Abu viser seg igjen som en av Vålerengas tryggeste, men også mest kreative spillere. Med Finne (som avgjorde også forrige oppgjør mot LSK) og Ejuke foran seg på topp, er det ingen tvil om at Vålerenga kan både lukte og se på en 3. plass i år.

• Les også: Vålerengas iskrigere besøkte Kreftforeningens sommerleir

Det ser rosenrødt ut på Oslo øst om dagen. Fansen synger og klapper iherdig i takt, og spillerne ser ut til å kose seg på banen. Klanen er av mange regnet som Norges beste supportergruppe, og nå ser de virkelig ut som "den tolvte mann" i tillegg til de 11 der ute.

Banens beste: Bård Finne.