I en slik sak, om vold, vil det vanligvis være umulig for en redaksjon å finne identiteten til personene som er involvert. I dette tilfellet har vi lykkes med det. Derfor, i et forsøk på å nærme oss sannheten om hva som egentlig hendte på på Oslo S denne kvelden i midten av mars, presenterer vi her den andre siden av saken. Den er fortalt av en av de involverte karene, Owais Islam.
Måtte sånn på do
Min lillebror, en venn og jeg skulle møte faren min i sentrum. Vi tok toget til Oslo rundt klokka 20. Vi hadde litt tid å kaste bort, så vi gikk inn til sentrum og tittet i butikkvinduene. Men etter hvert måtte broren min på toalettet, og vi så oss rundt. Alt var stengt, og vi kunne ikke finne noe toalett. Så vi bestemte oss for å gå tilbake til Oslo S og se etter et toalett der.
Broren min var svært nøden, og vi fulgte skiltingen til toalettet på Oslo S. Da vi kom dit, så vi et skilt som sa at vi måtte betale 20 kroner, noe som var ok. Det eneste problemet var at vi ikke hadde noe vekslepenger. Lettere desperat tok jeg kontakt med vakten.
Han sto bak en publikumssperring, som han ba meg hoppe over, noe jeg gjorde. Vi snakket noen få sekunder, og han forsto situasjonen. Men så klarte ikke broren min å holde seg lenger og hoppet over sperringen han også og gikk rett inn på toalettet.
Ikke et spørsmål om penger
Det var ikke riktige av han å trenge seg inn på doen uten tillatelse, men jeg kunne egentlig ikke klandre ham, all den tid han var så desperat. Den brå ankomsten hans gjorde at vaktas holdning snudde fra vennlig til fiendtlig. Han ble sint og følte han ikke ble respektert. Jeg forklarte ham igjen og igjen at lillebroren min ikke manglet respekt for ham. Men den forklaringen var han ikke interessert i å høre på, selv om jeg tilbød å betale med kort 500 kroner.
Det handler ikke om penger, men om respekt, fortalte han meg. Da sa jeg til ham: «Hvis det handler om respekt, bør du forstå hvordan en mann har det når han må på toalettet». Men straks broren min kom ut fra dodøra, bestemte vakta seg for å stenge meg og broren min inne på doen. I tillegg trykket han inn alarmknappen, slik at sikkerhetspersonellet kunne komme, noe broren min følte var respektløst. Hvem var han til å stenge to personer inne på et toalett?
Broren min krevde at han åpnet døra og sa det ikke var et spørsmål om penger. Han fortalte at vi ikke har noen vekslepenger. De to fortsatte å diskutere til det brått kom sju sikkerhetsvakter som oppførte seg som om det handlet om et bankran.
Han oppfordret til slåsskamp
Det som virkelig kjennes feil og plager meg, er at den første sikkerhetsvakten som ankom, burde forsøkt å roe ned situasjonen. I stedet ba han broren min komme ut og slåss. Jeg ble sjokkert. På dette tidspunktet hadde det ikke vært noen fysisk kontakt, bare ord.
Hele situasjonen begynte likevel å roe seg da også vennen min, Ayad, dukket opp. Han hadde ventet et annet sted og ante ingenting om det som skjedde. Men da han observerte løpende sikkerhetsvakter, bestemte han seg for å sjekke hva som foregikk. Da tok den eneste kvinnelige sikkerhetsvakten der et steg frem og dyttet til Ayad.
Sikkerhetsvaktene gikk til angrep
Ayad tok et skritt bakover. Da bestemte hun seg for å dytte til ham igjen, og igjen, og igjen. Han holdt hendene opp foran seg og prøvde å si at han snakket verken engelsk eller norsk, bare arabisk. Jeg tror ærlig talt at hele opptrinnet startet fordi vekteren så på kompisen min som en liten fyr hun kunne presse. Hun fortsatte til han ble slengt i gulvet, med hodet først. Da klarte ikke lillebroren min å holde seg lenger og ilte til for å trekke vekk sikkerhetsvakten, som satt på ryggen hans.
Da gikk de resterende vaktene til angrep på broren min, mens vennen vår fortsatte å ligge på gulvet, blødende. Jeg bryr meg ikke om han endte opp med å slåss mot sikkerhetsvaktene. Det var ikke riktig av dem å kaste en uskyldig person i gulvet. Vi bor i Norge, ikke i Amerika.
Selv forklarte jeg en av sikkerhetsvaktene at faren til Ayad døde dagen før: «Vennligst ta litt lett på ham», oppfordret jeg. Han svarte: «Jeg bryr meg ikke om faren hans døde». Da toppet det seg også for meg. Jeg er normalt en svært rolig person. Og før jeg gjorde noe mer, videofilmet jeg slåsskampen. Det er så mye et menneske kan ta, før nok er nok. Det helt ble tatt opp av kameraene på Oslo S, og mens han lå der på gulvet, slo ikke broren min til noen.
Da kom politiet
Også meg dyttet de. Jeg følte meg til slutt så ydmyket, såret og sint at jeg lukket telefonen min og dyttet vekk en sikkerhetsvakt som satt oppå broren min. Vi følte oss alle såre over at noe slikt skulle skje med oss på grunn av 20 kroner. Men ganske raskt kom politiet og anholdt oss. Det er første gang jeg har blitt anholdt av politiet. Der og da følte jeg at ingen lyttet til oss eller brydde seg. Men politiet gjorde ærlig talt en god jobb. De respekterte oss, og vi respekterte dem.
De anbrakte meg og broren min i hver vår politibil på utsiden av Oslo S. Deretter gikk de inn og så på videoene av hendelsen. Vi satt der i over en time. I løpet av den tiden gikk noen av politimennene inn på Oslo S igjen og så på videoopptak av slåsskampen. Da de kom ut igjen sa de: «Vi har sjekka videoen av det som skjedde: Dere kan gå hjem». Jeg fikk 10.000 kroner i bot, det samme gjorde broren min. Ayad ignorerte de. Han ble ikke en gang satt i politibilen.
Det er ikke rettferdig når lillebroren min føler seg diskriminert i landet hvor vi er født og oppvokst. Jeg er imot vold på gaten. Jeg håper du forstår vår side av denne historien.
Overrasket over historien
VårtOslo har snakket med både sikkerhetsselskapet Nokas og BaneNOR, som har ansvaret for Oslo S, om hendelsen. Kommunikasjonsdirektør i BaneNOR Eiendom, Kristin Paus, informerer at deres folk på stedet opplevde hendelsen ganske annerledes enn beskrivelsen over.
– Et spørsmål vi stiller oss, er hvorfor guttene ikke brukte betalingskortet sitt til å betale for toalettbesøket. Dette er fullt mulig og veldig vanlig. De sier også at de ble låst inne på toalettet. Vi kan opplyse om at dette ikke er fysisk mulig, sier Paus.
Kommunikasjonsdirektøren vil gjerne invitere de tre mennene til en oppklarende prat, hvis de ønsker det.
– Det foreligger, så vidt vi vet, ingen anmeldelser i saken, men politiet var jo til stede, sier kommunikasjonsdirektøren i BaneNOR.
Kommunikasjonssjef Ådne Mauritzen i Nokas sikkerhetstjenester har ikke noe å legge til.
– Vi ønsker ikke å kommentere påstandene som fremkommer. Vi har avgitt en utfyllende rapport om hendelsen til politiet og henviser til deres arbeid i saken, sier han.
Vil politianmelde saken
VårtOslo har konfrontert de tre mennene med opplysningene fra BaneNOR. De gir seg ikke på at døren ut av toalettet ble stengt. Når det gjelder spørsmålet om hvorfor de ikke betalte med kort, forteller Owais Islam følgende:
– Vi har bodd i London de siste ti årene. Bare ti dager før hendelsen flyttet vi til Oslo. I London er det rett og slett ikke mulig å betale med kort på offentlige toaletter, bare med penger. Derfor visste vi rett og slett ikke at dette var mulig, sier han.
De tre mennene som deltok i slagsmålet opplyser til VårtOslo at de akter å politianmelde de involverte vekterne.
