Fram til i dag har arkeologer og historikere hatt begrenset kunnskap om Bispeallmenningen i Oslo. Våren 2017 startet Norsk institutt for kulturminneforskning arkeologiske utgravninger under Bispegata i forbindelse med Follobaneprosjektet.
– I middelalderen ble gata omtalt som Biskopsallmenningen. De viktigste gateløpene besto i middelalderens Oslo av streter og allmenninger, der stretene lå nord - sør, mens allmenningene strakk seg fra høyden rundt Oslo Torg i øst og vestover mot havna, sier Egil Lindhart Bauer, arkeolog fra Norsk institutt for kulturminneforskning og prosjektleder for utgravningen.
Stor spenning rundt funnet
Under prosjekteringen av Follobaneprosjektet ble det knyttet stor spenning til utgravningen av Bispeallmenningen.
– Deler av gaten ble påvist arkeologisk første gang tidlig på 1950-tallet, men vi var usikre på hvor mye som var bevart i dag. Derfor er vi nå veldig glade for at vi får mulighet til å registrere og lære mer om alle de forskjellige nivåene i dette viktige gateløpet, sier Bauer.
Annonse
Vet hvordan gaten ble løftet
Den pågående utgravningen har besvart enkelte spørsmål om Bispeallmenningen.
– Vi vet nå at et av gateløpets yngste middelalderske nivåer har vært bygget opp av bolverk av gjenbrukt tømmer. Fra middelalderen kjenner vi bolverk først og fremst som lafta kasser brukt som fundament for sjøboder i havnekanten. Det kom derfor som en overraskelse at bolverk også var blitt brukt til å heve nivået på gaten, sier arkeolog og utgravningsleder Kristine Ødeby.
I løpet av allmenningens brukstid samlet jordmasser seg på hver side av veien, så på et tidspunkt ble det nødvendig å heve nivået på gaten slik at det tilsvarte nivået på husene rundt.
Skal grave enda dypere
NIKU-arkeologene håper nå å komme til bunns – bokstavelig talt – i Bispeallmenningens historie.
– Vi ser nå fram til å grave ut den aller tidligste fasen av gateløpet, slik at vi kan avgjøre hvorvidt det var i bruk i den første fasen av byen, kanskje også før biskopen slo seg ned ved Oslo torg og ga navn til gaten. Under utgravningen stiller vi blant annet spørsmål om hva slags bygninger som hadde fasade ut mot gaten; var disse private eller hadde de offentlige funksjoner, og endrer dette seg gjennom byens historie? undrer Ødeby.
Kjempesatsing
Utgravningen av området rundt bispeborgen i Gamlebyen er en del av Follobaneprosjektet. Utgravningen er bestilt av Riksantikvaren og finansiert av Bane NOR.
35 arkeologer er i arbeid på utgravningen noe som gjør dette til en av de største utgravningene i Norge gjennom tidene, ifølge nettsidene til Bane NOR.