I 23 år var Tore (70) stasjonsmester i Maridalen. Så mistet han jobben: — Jeg har det vanskelig, men ikke vondt

Det er høst, det er mildt, tåke og stille. Egentlig et perfekt vær til å besøke Sandermosen. Toget fra Jaren suser forbi. Tore Frisell Haagensen vinker. Det stopper ikke lenger noe tog på Sandermosen stasjon.

Stasjonsmesteren og kulturen måtte ut

— Stasjonsbygningen skulle renoveres, den har ikke noe innlagt vann, og ikke noe avløp. Derfor ble jeg kastet ut. Det ble laget en septik, men det ble gjort for dårlig arbeid. Det er jo myr rundt stasjonen, Sandermyra, så septiken ble ustabil. Med renoveringen skulle det være toalett inne i bygningen, men det blir feil. Vi brukte bygningen som teatersal. Det er ikke toalett i en teatersal. Det skulle ha blitt satset på utedoen rett ved siden av, sier Tore, samtidig som han prater fort.

• Les også: Det pleier å være glissent på Tøyen togstasjon, men tydeligvis ikke på skisøndager i januar

Bygningen har fått et nytt strøk med maling, ny skifer på taket, og dører er byttet ut. Innvendig er det ikke gjort noe renovering de siste årene. Forfallet kommer krypende. De første vinduene er allerede slått i stykker.

Burde komme fellesskapet til nytte

Et hundespann kommer ut fra Lillomarka, krysser jernbanesporet og forsvinner inn i skogen på andre siden. Tore vinker, og barna som sitter på vinker tilbake.

— Bane Nor, de skal sørge for at folk har en fin opplevelse på toget. Bane Nor Eiendom derimot, det er drevet utelukkende med tanke på profitt. Stasjonsbygningen her skulle kunne komme fellesskapet til nytte, men det blir det for lite fortjeneste av for Bane Nor Eiendom, sier Haagensen.

I 1939 var det 40.000 passasjerer som brukte stasjonen. I 1993 hadde vel bilen overtatt mye og da var det kun 200 mennesker som steg av eller på her. Men siden den gang har nok den grønne, klimavennlige tankegangen fått utvikle seg. I 2006, mens Sandermosen var en kulturstasjon, var antall passasjerer steget til 4000.

En møteplass

— Folk som ville oppleve arrangementene våre kom hit med tog. De fikk en kulturopplevelse sammen, og de reiste hjem sammen med tog. På hjemreisen var de blitt kjent med hverandre. Sandermosen var en sosial møteplass. Det burde det fortsatt være plass til i Oslo, sier Tore.

— Her kunne vi tatt imot skoleelever som kunne komme rett ut i skogen. Vi har Sandermyra og Barlindåsen, som begge er spennende biotoper, hvor det er mye å lære. Folk kunne gått av toget her, og spasert hjem til byen, fabulerer Tore.

Gremmes over bilene

Han gremmes over at alle tog nå bare feier forbi. Bilene er i ferd med å ta over, og det stemmer ikke med Oslos grønne profil, mener han.

— Nå krysser bilene jernbanesporet her. Noen ganger har jeg opplevd at bilene har møtt hverandre midt på overgangen. Jeg tør ikke se på. Det burde være lettere å ta toget hit, enn å ta bilen. Med bil så må du jo tilbake til der du parkerte og hente bilen for å komme hjem igjen, sier Tore.

En av de mest omtalte konsertene på Sandermosen var da visesanger Erik Lukashaugen og tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen framførte tekster av Hans Børli.

• Les også: Maridalsspillet er endelig tilbake etter tre års koronafravær. – Vi røsker opp

— Den fantastiske pianisten Morten Gunnar Larsen var mange ganger her og spilte, og han er svært glad i tog. Bane Nor tjener utrolig mye på våre fellesressurser og bør absolutt bidra mer til en bedre samfunnsutvikling, banker den tidligere Stassjonsmester´n fast, før vi må kjøre bil tilbake til sentrum.