Julie og Lisa jakter middag i matbutikkenes søppelkontainere. Av prinsipp

Når dagligvarebutikkene stenger for kvelden og matsvinnet blir kastet, begynner "søppeldykkerne" jakten på de nest beste råvarene.

I Norge kastes 355 000 tonn spiselig mat. Hvert år. Men ikke alle vil la den maten gå til spille. Til tross for at det er flere dagligvarebutikker i nærheten av kollektivet ved Alexander Kiellands plass, pleier studentene Julie (23) og Lisa (19) å ta den korte bussturen ut av Oslo sentrum for å fylle opp både kjøleskap og fryser.

— Det er større sannsynlighet for at dagligvarebutikkene utenfor sentrum ikke låser søppelkasser og kontainere, enn i sentrum, forteller Lisa.

Dagligvarebutikken har nettopp stengt. Det er en kjølig aprilkveld. De mørke butikkvinduene gjenspeiler gatelyktenes lys. Flere mosegrønne søppelbøtter står bak butikken. De er fylt med tilsynelatende fersk frukt og grønnsaker.

— Se her, sier Julie og viser frem et par store, dyp oransje appelsiner. Hun sorterer ganske raskt mellom det som ved første øyekast ser spiselig ut og ikke.

Søppeldykking

Begrepet «dumpster diving» ble introdusert i England og USA på åttitallet. Dumpster diving, eller søppeldykking, går ut på å lete i søppelkasser og kontainere etter alt fra elektronikk til klær i god og brukbar tilstand.

I dag blir begrepet oftest knyttet til søket etter mat i dagligvarebutikkenes avfall. Søppeldykkerne blir ofte omtalt som miljøaktivister.

De har gått lei banankaker

— Vi finner ofte mye frukt og grønnsaker, særlig bananer, sier Julie.

— Vi har spist så mange banankaker at vi har gått lei, skyter Lisa inn. Begge ler.

— Det er mye brød og bakst og en del kylling og kjøtt. Særlig kjøttkaker. Ganske ofte finner vi en del ferdigmat. Sesongbasert mat, som ribbe, finner vi mye av etter jul, fortsetter Julie.

... Men blir ikke dårlige av søppelmaten

Venninnene bor sammen og i ny og ne drar de på søppeldykking sammen. De forteller om hvor mye som blir kastet på verdensbasis, landsbasis og enkelte steder i matbransjen. De føler et ansvar for å ta vare på miljøet.

Studentene har aldri blitt dårlige etter å ha spist mat fra en av søppelturene. Det er ifølge dem selv fordi de tar en rekke forhåndsregler.

— Man må jo alltid se og lukte skikkelig på maten. Det hender at vi ikke ser at maten er dårlig før vi kommer hjem. Da må vi kaste den igjen, forteller Julie.

25 prosent av maten vår kastes

Mat som blir kastet er ikke alltid dårlig. Så mye som 25 prosent av all norskprodusert og importert mat blir kastet. På verdensbasis er det så mye som en tredjedel.

Frukt og grønnsaker blir ofte kastet fordi én av varene i forpakningen er dårlig, eller fordi formen og fargen skiller seg fra normalen. Ikke Instagram-vennlig, som det også heter.

— Matproduksjon står for omtrent 30 prosent av klimagassutslippet på verdensbasis. Matsvinn alene står for 10 prosent og ville vært på linje med verdens tredje største land. Først USA, så Kina, så matproduksjon. Det krever store arealer, mye vann og energi. Det er direkte ulønnsomt for alle å kaste mat. For ikke å si uetisk, forteller Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett.

Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn fra produsent til forbruker, i samarbeid med myndighetene.

Omtrent hver åttende pose mat vi nordmenn handler blir kastet.

— Forbrukerne står for 217 000 av 355 000 tonn av det årlige matsvinnet i Norge. Vi kjøper og lager for mye mat, og vi klarer ikke å utnytte restene. Alle har et ansvar for å ikke kaste spiselig mat. Det er ikke farlig å lukte eller smake litt på mat etter at best før-datoen på forpakningen er utgått, sier Schrøder.

Dagligvareansatt og søppeldykker

20 år gamle Preben jobber i en dagligvarebutikk og driver med søppeldykking. Han ønsker å være anonym av hensyn til jobben.

Preben har lett etter middagen i søppelkasser i Norge, Danmark, Sverige og USA. På det meste fant han to kasser potetgull. På best før-dagen.

— Jeg prøver alltid å dra etter stengetid, slik at det ikke plager kundene som handler i butikken, også prøver jeg alltid å forlate stedet mer ryddig enn da jeg kom, forteller Preben.

Butikkene saboterer for søppeldykkerne

Det å jobbe i en dagligvarebutikk er ikke en åpenbar fordel for tjueåringens matjakt. Det hender dagligvarebutikkene "saboterer" for søppeldykkerne ved å åpne emballasje, kaste mel over syltetøy og lignende. Små grep som gjør maten uspiselig.

— Det er strengt i mange av dagligvarebutikkene. De ansatte får ikke lov til å ta med seg matsvinnet hjem. Alt må kastes.

Kjøper de styggeste grønnsakene

Preben synes folk flest er for vant med at maten skal ha en viss form eller farge. På matjakten i søppelkassene finner han ofte frukt og grønnsaker i uvanlige former, men som er minst like spiselige.

— Selv om det ikke ser perfekt ut, er smaken den samme og det er like mye næring i det. Til og med når jeg handler mat på butikken, kjøper jeg alltid de grønnsakene som er styggest. De er det som regel minst gift på også, opplyser han.

Samarbeid må til

FN har satt opp 17 bærekraftsmål. Ett av målene går ut på ansvarlig forbruk og produksjon.

EU har fremmet en handlingsplan for en ressurseffektiv, sirkulær økonomisk utvikling i Europa, som blant annet innebærer å beholde ressursene i kretsløpet.

Disse tiltakene må Norge følge. Men her må dagligvarebutikkene og forbrukerne også ta et stort ansvar for å minke matsvinnet.

Vil ha rabatt på mat som snart når utløpsdato

Selv om Anne Marie Schrøder er klar på at vi kaster for mye mat, kan hun forstå at enkelte dagligvarebutikker låser kontainere for å unngå at søppeldykkerne blir syke. Hun synes likevel dagligvarebutikkene kan gjøre mer for å minke matsvinnet.

— Butikkene kan for eksempel bli flinkere til å prise ned sårbare varer, ta varer som ikke er ødelagt ut av forpakningen, eller lage "Denne kan ikke selges – vil du ha den?"-kurver, foreslår hun. Men det er viktig at forbrukerne bruker sin stemme og etterspør butikkenes rutiner for nedprising, sier hun.

De søppeldykkende politistudentene

Samtidig som Julie og Lisa plukker og sorterer maten i søppelkassene, kommer tre unge menn syklende mot dem. Julie og Lisa stopper litt opp. De har aldri hatt noen negative opplevelser knyttet søppeldykking.

— Hei, sier en av mennene.  De er på vei hjem fra fotballtrening.

Alle tre tar sekkene ned av ryggen og begynner å lete i søppelkassene sammen med jentene. Det tar ikke lang tid før praten om søppeldykking sitter løst, men de tre nykommerne er litt nølende med å fortelle hvordan de kjenner hverandre. Da sekkene er fulle innrømmer de at de studerer sammen. På Politihøgskolen.

— Det er faktisk ikke ulovlig så lenge søppelbøttene står på offentlig eiendom, forklarer de uoppfordret.

Sunn søppelmat

Hjemme i kollektivet pakker jentene ut dagens fangst. De sjekker maten nøye før den sorteres videre i skuffer og skap.

Søppeldykkingen har resultert i en god del epler og appelsiner, men også nøtter, urter, sjokolade, club sandwiches, og grønnsaker.

Noen mener en manns søppel er en annen manns skatt. Det kan i alle fall bli en annen manns middag.