Elvebakkenrevyen føyer seg inn i rekken av tullete, men morsomme revyer, full av politisk sting

Elvebakkenrevyen tar i år opp temaer som ulv, Giske, Sylvi (svenske tilstander) og miljø. Poenget med revy, blant andre kunstformer, er å snu opp ned på aktuelle temaer, for å få oss til å tenke nytt på saker vi har tenkt på før.

I år sliter jeg med å finne et gjennomgående tema, en slags rød tråd i revyen, og det nærmeste jeg kommer er norsk politikk og skuespilleren Axel Ousdal, hvis ansikt har preget plakater rundt omkring i Oslo.

Jeg sliter også med å finne originaliteten i måten temaene blir behandlet på. Det virker som om elevene ikke helt våger å utfordre publikums kunnskapsnivå.

Noen numre skinner

Der Elvebakkerevyen får det til, er når de parodierer Knut Arild Hareide, som synes det er kaldt i sentrum hvor han ikke har noen ekte venner. Eller når revyen gjør et nummer ut av gapet mellom ord og handling: En gjeng ungdommer har som nyttårsforsett å gjøre ditten og datten, men når de blir satt på prøve, finner de på en rekke unnskyldninger som alle høres plausible ut. God humor i ekte Rocky-stil.

Andre del, etter pausen, har mer substans. Her går manusforfatteren inn i materien og tar tak i temaer som miljø og politikk på et dypere plan. Det virker nesten som om første del av forestillingen la et slags grunnlag for del to. Som om de ikke helt stolte på at publikum var oppegående nok til å forstå hva det dreide seg om.

Dansenumrene suger publikum inn

Noe av det jeg likte best ved Elvebakkenrevyen kontra andre revyer, var at denne inkluderte flere lengre, gjennomkoordinerte dansenumre. Det er åpenbart at et par av aktørene tar dans mer seriøst enn noen av de andre revyenes aktører. Dette er kanskje mer en tilfeldighet enn noe annet, men man må spille på det man har.

Lange dansenumre som suger publikum inn, fungerer like godt som lange musikknumre med samme formål. Dansen fungerer som fine avbrekk fra de ofte ganske fjasete komipassasjene.

Elvebakkenrevyen når dessverre ikke opp til Nissen-, Foss- og Munchrevyen, men er alt i alt en ganske god revy. Musikken var også god. Men det er som sagt ikke denne revyen jeg anbefaler sterkest av årets mange gode.