Terje Børjesson

Avatar
53 ARTIKLER 0 KOMMENTARER
Terje Børjesson er fotograf, tv-produsent og Oslo-entusiast.

De tøffe jentene fra Grønnløkka

Nå skal jeg vel være litt forsiktig med å kalle en som er æresdoktor og har mottatt prisen for «Årets europeer», «Sofieprisen» og en...

Stakkars stego på Rathkes plass

Åååå... men husker dere Stegosaurusen på Rathkes plass a? Trude hadde begynt på det tredje vinglasset og husken slo ut i full blomst. For...

Book’n, Flaarud og bestemutterns grammofonstift

Det lukta brent loddebolt, teak og svidde radiorør da vi plinga inn døra i den brune forretningen til Flaarud på hjørnet av Seilduksgata og...

Pipervikas tøffeste

De sto litt breibeinte ombord på fiskeskøytene som het Maja, Ragnhild eller Turid med islendere, skipperluer, digre never og lukta hav og fisk –...

Sveve over Akerselva en nattetime

"Men jeg vet en bro som er gammel brun og stygg..." Den har liksom stått, eller hengt, der bestandig, brua over Akerselva ved Øvre...

Asfaltsommmer med lukta av Nivea, saltvann, tang og Blue Master

Dyna var gjennomvåt og lå klistra mellom beina mine mens sommersola allerede banka inn gjennom gardinsprekken og traff tryne mitt med en styrke på...

For en tier i guffe og tre wunderbaum

– Fy faen Tor, det stinker som reine gasskammeret her inne, jo! Dette er det sterkeste minne jeg har av bensinstasjonen i Sofienberggata, at vi...

Tung brylkrem og en sein blåveis i september

– Høhhhh... Vi gispa og stirra med digre øyer på den skremmende fremtoningen som plutselig sto midt på stuegulvet. Det var Læffen, storebrutter’n til Tor,...

Sommerøya i ettertankens flaue bris

–  Flau... jo, jeg er det, Terje – jeg er flau over at vi satt der og sa at det var så vakkert... Det var...

Kremmer’n var den legendariske skraphandler’n Leif «Makker’n» Antonsen

– Døh... den derre komfyr’n der... den er faen meg nesten bedre nå enn da’n var ny! Tor og jeg rygga litt ut av det...

En liten globetrotter på 11’ern

Trrrr – lyden fra strømledningen blei sterkere og sterkere og rista der oppe i lufta. Den blå trikken med tilhenger’n kom liksom dansende nedover...

Når bestemte storesøstrene seg for ikke å bli som mødrene sine?

Så langt tilbake jeg kan huske hadde Gerd hengt i skjørtekanten til mora. Når hun lagde middag, sto Gerd ofte og rørte i grytene...