Byen er full av gittere og butikkvinduer heldekket av folie. Det kan være i konflikt med kommunens regelverk. Se bildene

VårtOslo skrev nylig om Kjell & Company, som folierte vinduene i sin nye butikk i Markveien på Grünerløkka. Kommentarfeltet vårt viste stort engasjement om saken, og mange var kritiske.

— Grusomt å klistre igjen vinduer med plakater.

— Slikt burde anmeldes.

— Foliering skulle vært forbudt for lenge siden. Stygt.

— Foliering av vinduer gjør gatene uinteressante og utrivelige.

— Foliering av vinduer fører til sentrumsdød.

— Offentlig myndighet som er satt til å overvåke blant annet fasader gjør ikke jobben sin.

Dette var noen av alle kommentarene.

Mye mer enn det vi hadde trodd

De fleste er kanskje ikke bevisste på dette fenomenet når de ferdes i byen. Er det egentlig et problem? Stenger næringsdrivende innsyn av gode grunner? Og er det kanskje nok av lyse og tilgjengelige førsteetasjer som inviterer til et «levende byliv»?

For å finne ut av dette, tok VårtOslo en liten spasertur på morgenkvisten i dag for å observere i sentrale strøk av byen. Turen gikk fra Stortinget til Grønland, via Grensen, Torggata, Storgata og Brugata. Ikke akkurat en vitenskapelig undersøkelse, men i hvert fall nok til at danne et brukbart inntrykk.

Se selv og gjør deg opp din egen mening nedenfor. Trykk på pilene på bildet for å bla til flere bilder.

Om det ikke var en direkte sjokkartet opplevelse, så var det definitivt overraskende hvor mange vinduer i næringslokaler som var dekket av fargelagt plastfilm, enten ensfarget eller med en form for reklame. I tillegg var det en del virksomheter som hadde sikringstiltak foran dører og vinduer i ulike gitterutgaver.

I løpet av en spasertur på omtrent 40 minutter dokumenterte vi 22 tilfeller av tiltak for å hindre innsyn, reklame eller sikringstiltak.

Slik VårtOslo forstår det kan disse enkelttilfellene komme i konflikt med regelverket. Mer om det nedenfor.

Helfoliering vanligvis ikke tillatt

VårtOslo sendte over noen av bildene vi tok til Plan- og bygningsetaten (PBE) for å få en konkret vurdering av om folieringen og sikringstiltakene var i henhold til reglene.

Atle Jan Larsen, pressekontakt og senior kommunikasjonsrådgiver, sier de ikke er villige til å bruke tid på å vurdere lovligheten av tiltakene.

— Det blir en veldig omfattende jobb, hvor hvert enkelt tilfelle må vurderes. Og så må hvert enkelt firma eventuelt kontaktes for å få en tilbakemelding på tiltaket, sier han.

Larsen sier at foliering i seg selv ikke er ulovlig, men det er et søknadspliktig tiltak. Det er konkrete bestemmelser i «Skilt- og reklameplanen for Oslo» som beskriver hva som er tillatt. Ifølge Larsen er det forskjellige regler for ulike områder. De skiller blant annet mellom sentrum, strøksgater, boligområder og bevaringsområder.

— For områder der foliering er tillatt, er det kun lov å dekke 1/3 av vindusflaten. Foliering er i tillegg bare tillatt på utstillingsvinduer med virksomhetsnavn og åpningstider. Plakater og lignende like innenfor vindusflaten vurderes på samme måte som foliering.

Unntak fra reglene

Larsen sier at man likevel kan tillate mer omfattende foliering, men at det da er viktig å ta hensyn til om skilt- og reklametypene gir funksjonelle og estetisk gode løsninger eller ikke.

Han henviser til reglene som PBE forvalter, som sier at «foliering på vindusflater kan være et virkemiddel for eksponering av en virksomhet, eller det kan være et behov av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker. Heldekkende folie gir et lukket og avvisende gatebilde og bør bare brukes der det av sikkerhetsmessige grunner er en nødvendighet. Retningslinjene stiller krav til maksimal størrelse på folieringen tilsvarende 1/3 av vindus-/ dørglassets areal.».

Ifølge Larsen kan den næringsdrivende derfor søke om dispensasjon fra reglene. Søker må da redegjøre for at hensynet bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene er større enn ulempene.

— Vi har ikke inntrykk av at det er en økning i søknader om foliering. Og etaten er generelt kritisk til helfoliering, sier han.

Riset bak speilet er at kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre det som etter kommunens skjønn virker skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken, eller er i strid med ønsket utvikling i kommunen.

— Kommunen har plikt til å forfølge ulovligheter. Kommer det inn meldinger til oss om mulig ulovligheter, så oppretter vi sak. Forholdene blir så undersøkt opp mot lovverket og forklaring fra eier, sier han.