Vålerengas Magnus Brekke Henriksen i slåsskamp med Patrick Thoresen under eliteseriekampen i ishockey mellom Storhamar og Vålerenga i CC Amfi tirsdag. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Vålerenga-Storhamar. Nært, men bare nært
Så skjer det som skjedde på Hamar, hver gang jeg påstår at laget «stinker». Plutselig så virker Vålerenga.
Sist gang skrev jeg om dette med landslagsopphold, at Vålerenga normalt ikke har fungert optimalt etter sånne opphold. Stor var derfor frykten for ordentlig juling i forkant av bortekampen mot Storhamar tirsdag.
Og det så ut til å kunne bli et rent helvete etter snaue ni minutter da Storhamar satte inn den første pucken i undertall. Storhamar ga seg ikke, de malte på, og ved periodeslutt stod det 3-0 på kuben. Storhamar eide perioden, Vålerenga stod med lua i hånda.
Overblikket
Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen. Spalten går ut hver fredag.
«Hva var det jeg sa!» tenkte jeg, «Typisk kamp etter opphold.». Ingenting fungerte.
Jeg så for meg 9-0.
Første pause var en lang, mørk dal, fylt av angst.
Annonse
Men så kom to vidt forskjellige lag på banen etter pausen. Storhamar hadde satt seg i lenestolen, mens Vålerenga nå plutselig var blodtørstige krigere. 3-0 ble snudd til 3-3, før Storhamar dessverre fikk inn en puck rett før periodeslutt. 3. periode var av det rotete slaget, men Storhamar beholdt roen og scoret igjen.
Kort oppsummert
Her var det jammen meg to ting som ikke matchet; at Vålerenga spilte bra etter spilleopphold og at Vålerenga gjorde en meget god andre periode. Greit nok, Vålerenga var ikke med på notene i første periode, men alt tatt i betraktning, spilte dem til mer enn godkjent.
Dette med spilleopphold har jeg vært innom. Men dette med andreperioders kvalitet er kanskje nytt for mange.
Det har seg nemlig slik at Vålerenga har en ørliten andreperiode-forbannelse hengende over seg. Ørliten er kanskje et understatement. Mange vil mene at Vålerenga er hysterisk dårlig i andreperiodene, hvorvidt det er statistisk riktig vet jeg ikke, men i min og en del frenders oppfattelse er slik.
Tap er surt
Men så skjer det som skjedde på Hamar, hver gang jeg påstår at laget «stinker». Plutselig så virker Vålerenga, altså mot normalt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har klasket hånda i panna gjennom andreperiodene, scoring etter scoring imot. Men tre mål i andre periode, i «siloen» på Hamar, er en prestasjon mener jeg. Definitivt noe å skrive hjem om!
Men ja, 0 poeng er ikke bra nok for en klubb som Vålerenga – uansett motstander. 5-3 er tap. Tap er surt.
Vålerengas Martin Røymark depper etter eliteseriekampen i ishockey mellom Storhamar og Vålerenga i CC Amfi tirsdag. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
