Vi behøver bare vinne mot Manglerud Star (borte i garasjen), Storhamar (hjemme i Forum) og Grüner (i sardinboksen) i den rekkefølgen. Ikke noe stygt om Grüner, de er hva de er, men Manglerud Star og Storhamar er vanskelige kamper, Grüner er det ikke.
Hvorfor er den tidligere prügelknaben Manglerud Star plutselig vanskelig blitt? Well, de har alltid vært litt plagsomme, litt som et myggstikk. Men denne sesongen har de kjøpt halve Nord-Amerika og med det blitt en faktor å regne med. Etter shopping-bonanzaen har de blant annet slått oss og Storhamar.
Overblikket
Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen. Spalten går ut hver fredag.
Nærmer oss tredjeplassen
Anyway…
Frisk Asker kan ta oss igjen hvis vi går på en smell eller to, men har omtrent samme styrke i vanskelighetsgrad igjen av kampene sine. Blander vi inn at de er litt slitne i arbeidsmoralen sin, tipper vi at heller de går på en smell eller to enn oss. Vi skal dog ikke spekulere i det, vi skal kjøre full fart fra første til siste dropp.
Annonse
Faktisk kan vi se oppover tabellen. Lillehammer med like mange kamper spilt som oss nå ligger bare ett poeng foran oss. De har definitivt et hardt program igjen, og også de sliter litt med formen.
Vi kan fort passere dem.
Hovedjobben til back Villiam Strøm er ikke å score, men mot Stavanger fikk han inn et helt avgjørende mål. Her i kamp mot Tommy Kristiansen fra Oilers. Til venstre står veggen Steffen Søberg. Foto: André Kjernsli
Staute karer
Tirsdag hadde vi Stavanger Oilers på besøk i Forum til tidenes nest siste hjemmekamp i serien der oppe. Kampen endte 3-2 i Vålerengas favør, og laget viste frem hva som virkelig bor i det når det gjelder å forsvare seg. De siste seks minuttene stanget Stavanger mot, mot, mot – men våre staute karer stod heroisk mot presset.
Også når Stavanger de snaue siste tre minuttene tok ut målvakt Henrik Holm og spilte med seks utespillere. Et meget robust forsvar og en outstanding bakerste mann Steffen Søberg red av stormen.
Og det er meget godt nytt.
En ugjennomtrengelig vegg
For det første at vi er bunnsolide kollektivt i forsvar er et must i sluttspillet. Og spesielt når vi sliter med å score – fordi det gjør vi fortsatt – må vi holde tett bakover. Slipper vi inn mål, er det dobbelt så tungt å hente seg opp igjen.
For det andre ser det ut til at Steffen Søberg igjen har klart å spisse formen til sluttspillet. Tirsdag stod han som den veggen vi i fortid har lært ham å kjenne som. Vi har periodisk vært litt bekymret. Steffen Søberg har variert i prestasjonene, og fordi vi vet han har en ugjennomtrengelig vegg i seg, har det tidvis vært bekymringsfullt at han noen ganger har sluppet inn relativt enkle mål.
I sluttspillet gjelder egne regler og egne fysiske lover. Spillere står opp og yter 150 prosent mens andre (hei, hei, og takk for sist Rasmus Ahlholm!) faller helt igjennom og takler ikke presset. I sluttspillet ser vi lag overprestere og dommere (påstått) underprestere.
Dommerne tåler ikke den økte nivåforskjellen ropes det, og det eneste som kan redde norsk ishockey er å importere dommere fra Sverige. Onde tunger på Hamar prøver å juge på seg den moralske seieren i fjorårets sluttspill på grunn av tidvis dårlige dommere.
Ingen walkover
Sluttspillet bringer frem det beste og det verste i folk. Det er indrefileten. Det er hva det dreier seg om når 45 serierunder er gjort opp.
Man skulle tro at årets suverene seriemester Stavanger Oilers bare skal kunne hente Haralds pokal, men det er ingen walkover for vestlandsfanden. Med noen viktige spillere skadet og skrantne, kan det fort bli absolutt blåmandag hele uka og langt inn i sommerdøsen for dem.
Men først er det tre serierunder igjen før festen tar til og vi skal si ha det til Furuset Forum for godt.
For nå venter Nye Jordal Amfi rett rundt neste hjørne, hjørnet etter sluttspillet.
