Går Vålerenga ishockey på en smell igjen etter landslagsbluesen?

Like sikkert som det går mot vinter og vår, blir det spilleopphold i Get-ligaen på grunn av landskamper. Det er jo ikke unikt for ishockey. Det som er litt unikt for Vålerenga er at vi har en tendens, en sterk sådan, til å gjøre det hysterisk dårlig etter disse oppholdene.

I våres holdt det på å koste oss seriemesterskapet. Det var et landslagsopphold i februar, da hadde vi en grei ledelse og godt heng på seriegullet i forkant av spilleoppholdet, men når serien tok til igjen etter oppholdet, raknet nesten alt. Det var vel i nest siste serierunde, borte mot Østfolds lokomotiv, Stjernen, at vi sikret gullet.

Hjemmekampen mot senere nedrykkende Ringerike to dager etterpå ble heldigvis en parademarsj, hvor vi i sum slapp til alt med puls fra yngres avdeling. Vittige tunger vil ha det til at vi burde sluppet til ungsauene mye tidligere, men fakta var at serien var så jevn at det ville vært gambling.

Men det var litt too close for oss med dårlig hjerte! Vi kunne som sagt fort tapt seriegullet i perioden etter landslagsoppholdet.

Har vi lært?

Men gutta rodde det i land, og det er det viktigste når man gjør opp regnskapet. Nå gjenstår det å se om vi får en tilsvarende «downer» etter landslagsoppholdet. Mye har med treningsopplegget å gjøre mens noen av krigerne våre er borte, om ikke å trene seg helt ned. La oss håpe det var det som skjedde i våres og at vi har lært av det hvis det var tabben.

I denne friperioden fra seriekamper, skal det trenes litt, så får spillerne noen dager fri. Noe er allerede endret, la oss tro til det bedre.

Vålerengas ambassadører på landslaget denne gang er for øvrig Tobias Lindström, Thomas Olsen, Magnus Brekke Henriksen og Martin Røymark – og vi ønsker lykke til!

Manglerud Star: som forventet

Forrige lørdag var de små grønne fra Manglerud Star på besøk i mektige Furuset Forum. Det gikk som det måtte gå; St. Halvards menn beholdt tre poeng. Jeg skal ikke påstå at vi kjørte over Manglerud i samfulle 60 minutter, men vi gjorde i høy grad det vi ville, når vi ville.

Og det er hva kampene mot Manglerud og deres tabellnaboer handler om, å finne viljen på tross av at kampene føles meningsløse. Det er rett og slett ikke plass til to lag fra Oslo i samme divisjon. Nå har vi tre!

Grüner og Manglerud – hva gir du meg?

Europa ler av oss!

Ja da, de er sportslig kvalifisert, men det er ikke alt som teller anno 2019/20. Det går ikke an å si at «garasjen» på Manglerud og bunkersen på løkka har sjarm, og at derved er det opplest og vedtatt at det er ok å spille elitehockey i disse to hallene.

Begge hallene er blottet for fasiliteter. Grünerhallen tar drøye 600, om man legger godviljen til, mens «garasjen» tar 1000. Og man blir nesten lamslått av undring når man ikke finner utedoer der, men et godt og nesten moderne vannklosett. Rengjort til og med – og det kunne man med all rettferdighet ikke si om gamle Jordal alltid.

Rett skal være rett.

Grüner og Manglerud er fin-fiine eksponenter for der de burde vært; i 1. divisjon som øverste nivå. Der passer hallene forventningene, og der er det sportslige nivået ok i stedet for å være Get-ligaens evige prügelknaber.

Manglerud var for ikke så mange år siden talentklubb nr. 1 i Norge, der har de dalt litt, uten at det finnes noen offisiell ranking på det området.

Furuset mista bydelen

Det tok minst 20 å få ny Jordal Amfi. Skal vi leve med Grünerhallen og «garasjen» slik de er i 20+ år til? I think not. Manglerud fabler riktignok om en dobbel hall på Ryen, men get real ‘a folkens; Manglerud Star?

Det finnes ingen grunn i verden til at Manglerud Star skulle begynne å trekke folk til kamp. Ei heller Furuset utenfor egen bydel. En av flere grunner til at Furuset gikk dukken, de mista bydelen. Vi kan diskutere det der i det vide og brede, men Furuset mista bydelen.

Så kan man lure på hva jeg mener om hvem som burde fylle plassene deres – men det får bli en sak for en annen gang. Og sånn er det med den saken. God natt, Vålerenga. Sov god i natt…

Les flere overblikk her.