Oslo-kunstneren Thorbjørn Sørensen fikk gladnyhet: – Det er kjempestort å bli kjøpt inn av Nasjonalmuseet

Det er en varm og lun kunstner vi møter i atelieret i et gammelt industribygg på Ensjø. På veggen henger et av verkene fra hans siste separatutstilling på OSL contemporary, A Warm Afternoon.

På staffeliet skimter man en påbegynt sopp. Verkene hans står i stor kontrast til den grå og moderne bydelen. Samtidig er det det hverdagslige og de litt oversette motivene Thorbjørn er opptatt av.

Etter 12 år tvinges Muluken (55) til å legge ned bruktbutikken på Grønland: - Til slutt knuser de drømmen min

Alvorstung kunst

Thorbjørn Sørensen har hatt en lang karriere som billedkunstner. At maleriet skulle bli hans levebrød var ikke selvsagt, det var iallfall ikke et bevisst valg å bli kunstner.

Han hadde alltid en visuell interesse. De kunstinteresserte foreldrene dro han med på den ene utstillingen etter den andre, og etter hvert gikk han lei. – Jeg forsto ikke det sløret av alvor som lå over bildene.

Han husker spesielt noen grove bronseskulpturer som var helt vonde å se på. Likevel befant han seg på kunstakademiet en del år senere, i en tid hvor maleriet var i ferd med å få en annen posisjon enn før.

Thorbjørn innrømmer i dag, flere tiår etter at foreldrene dro han med på utstillinger, at man kan mislike noe for så å endre mening. Et verk kan være helt uforståelig og så, en stund senere, endres meningen og man liker det.

– Oppfattelsen av kunst er flyktig, sier han.

Fra foto til maleri

Maleriet var lenge den mest velansette kunstformen, men under studietiden ved akademiet merket han seg at fotografiet tok mer og mer over. Dette gjorde ham nysgjerrig på relasjonen mellom foto og maleri.

Sørensen ønsket å skape noe som var så nært fotografiet man kom, men som likevel var et maleri. Å stå ute blant folk og male landskapsbilder på staffeli, var helt uaktuelt. – Jeg var altfor sjenert til det, humrer han. Løsningen ble et fotoapparat.

Mye har skjedd i Oslos kunstmiljø siden Thorbjørn var en ung kunstner. Da han gikk på Akademiet, var det få steder man kunne stille ut moderne kunst. Det var færre gallerier, og det kunne ta lang tid før man fikk sin egen separatutstilling.

I dag spiller de kunstnerstyrte galleriene en viktig rolle, og unge kunstnere har et større miljø å forholde seg til enn før.

Gress, jord, mose og døde fugler

Thorbjørn opplever at byen er i stadig endring og at hus rives for å bygge nye hus. Da serien From Nature ble til, var planen å male omgivelsene rundt et slitent bygg i nærheten av hans forrige atelier, men han endte i stedet for opp med å sirkulere rundt bygget og notere seg det han så, og spesielt det som lå under føttene.

Resultatet ble enkeltstående bilder med kun et motiv. Gress, jord, mose og døde fugler.

Blir glad

Thorbjørn har alltid jobbet i Oslo og mimrer tilbake til yngre dager hvor det aldri var en sjel å se i parkene eller på bryggene. Han nevner spesielt Tøyenparken hvor folk nå kan ligge tett i tett i gresset hele sommeren igjennom.

Dette ble hans inspirasjon til verkene i serien A Warm Afternoon.

Han ønsker at motivene skal fylle hele bildeflaten, hele flaten skal være aktiv. Han har sett mye på gammel billedkunst mens han jobbet med serien.

– Jeg besøkte Astrup Fearnley og la merke til horden av mennesker som solte seg fra bryggen på Tjuvholmen. Assosiasjonene gikk til bilder av gamle slagscener.

Nå som enda et verk er kjøpt inn av Nasjonalmuseet, fylles han med glede over tanken på at hans malerier skal leve videre i lang tid, og han leker med tanken om hvordan kunsten hans vil bli mottatt i fremtiden.