Forskere undersøker om fiskekollapsen i Oslofjorden kan skyldes vitaminmangel

Livet i Oslofjorden har endret seg dramatisk de siste årene. Torsk forsvinner, koraller dør og forskere ser økt algeoppblomstring, tilslamming og stadig flere døde soner med livløst vann.

Årsakene som trekkes frem, knyttes ofte til overfiske, kloakkutslipp, avrenning fra landbruket og tilførsel av miljøgifter.

Nå mener forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) at en ny faktor må med i vurderingene av hva som er galt med Oslofjorden: Vitaminmangel og bakteriene som produserer vitaminene.

– Vitaminer oppstår ikke av seg selv, de må produseres. Nøkkelen til å redde Oslofjorden kan ligge hos vitaminproduserende bakterier, sier Knut Rudi.

Han er professor i mikrobiologi ved NMBU og frykter at miljøproblemene i Oslofjorden kan være resultatet av en langvarig prosess som kan være vanskelig å reversere.

– Næringskjedene i havet er veldig sårbare. Hvis nøkkelorganismer forsvinner, kan hele økosystemer kollapse. Og dersom nøkkelorganismene som forsvinner er mikroskopiske, kan det være at vi ikke oppdager det før det er for sent, sier Rudi.

Spøkelsesfisk

Torskebestanden i Oslofjorden er på et historisk lavt nivå og er i tilbakegang, slås fast i regjeringens tiltaksplan for Oslofjorden fra 2021.

Lenge har fokuset vært på overfiske. Men det alene forklarer ikke alle problemene NMBU-forskerne har funnet i fjorden.

– Vi har sett de siste årene at det blir mindre torsk. Men mange av den torsken vi faktisk finner, er også i dårligere forfatning. Noen av fiskene ser ut som spøkelser. De er helt bleike og fulle av parasitter. Noen har åpne sår. Vi har begynt å lure på om de har en mangelsykdom, sier Thrond Oddvar Haugen, professor i økologi ved NMBU.

Basert på funn i andre kystøkosystemer i verden har han nå tatt til orde for å sjekke ut om problemene i Oslofjorden kan knyttes til vitaminmangel.

– Kan vi forstå de endringene vi ser i næringsnettet i Oslofjorden i lys av vitaminmangel? Dette er noe vi ikke har adressert i det hele tatt før nå. Vi finner ikke ut av dette uten å teste. Vitaminmangel er en ny faktor som bør måles for at vi skal finne ut av hva som skjer i Oslofjorden, sier Haugen.

Vitaminproduserende bakterier

Som de fleste fjorder, har også Oslofjorden det vi kan kalle en mikrobiologisk regnskog på fjordbunnen med flere tusen bakteriearter. Her bor blant annet bakterier som produserer vitaminer som tas opp av høyere livsformer som fisk, skjell, korall og fugl.

– Mange av bakteriene i fjorden er med på å «rydde opp i» og rense vannet. De kan blant annet fjerne karbondioksid og produsere vitaminer som er livsviktige for resten av livet i fjorden, sier Rudi.

Flere av vitaminene i de maritime næringskjedene kan bare produseres av noen spesielle bakterier. Hvis disse bakteriene mister livsgrunnlaget, vil det føre til videre vitaminmangel gjennom næringskjedene.

Dersom man får overgjødsling ved avrenning fra kloakk og landbruk, vil man kunne få en oppblomstring av hurtigvoksende bakterier. Disse vil bruke opp oksygenet i områder av fjorden på bekostning av andre livsformer. De vil også fortrenge de vitaminproduserende bakteriene samtidig som de forbruker vitaminer, forklarer Rudi.

Slamdeponier på havbunnen

I tillegg til konsekvensene av kloakkutslipp, arealavrenning og marin forsøpling, mener Rudi også at deler av den mikrobiologiske regnskogen i Oslofjorden kan ha blitt ødelagt da myndighetene opprettet undersjøiske slamdeponier i fjorden for snart 20 år siden.

– Det overrasker meg at bunndeponienes påvirkning på mikroorganismene i fjorden ikke utredes som en mulig, medvirkende årsak til at mye av livet i fjorden nå forsvinner, sier Rudi.

Han viser til at Oslo Havn i 2005 fikk tillatelse til å flytte bunnslam fra indre havn til et deponi midt i Oslofjorden. 440.000 kubikkmeter med gammel sjøbunn som inneholdt miljøgifter ble lagt i et sjødeponi på 70 meters dyp ved Malmøykalven. Deretter ble et tykt lag med sand lagt over slammet for å forsegle det.

NMBU-professoren savner analyser av hvordan deponiene kan ha påvirket mikroorganismene i fjorden.

– Det følges i liten grad med på mulig påvirkning på mikroorganismene. Der større livsformer som børstemark og fisk ikke kommer i direkte kontakt med bunndeponiene, er et lag med sand ikke nok til å holde bakterier og andre mikroorganismer unna, sier han.

Rudi tror at bakteriene kan ha blitt sterkt påvirket av alle endringene i fjorden de siste årene.

– Stor tilførsel av næring fra forurenset slam kan føre til at de vitaminproduserende bakteriene blir utkonkurrert av de hurtigvoksende bakteriene. Og da kan det være at bakteriene ikke klarer å produsere tilstrekkelig med vitaminer for næringskjedene i fjorden. Konsekvensen vil være at fisk og fugl dør av vitaminmangel.

Nytt system for miljøovervåkning

Astrid Randem Lunde er masterstudent i bioteknologi ved NMBU. Hun jobber i laboratoriet i Bioteknologibygningen til NMBU på Ås med å analysere sedimentsprøver som hentes opp fra bunnen av Oslofjorden.

– Vi har ikke analysert godt nok hva som er feil i Oslofjorden. Vi ser at fisken ikke er der, men hvorfor forsvinner den? Hva kan vi gjøre for å finne ut av hva som har gått galt?, sier hun.

Randem Lunde mener at man må gå dypere til verks med å analysere de minste livsformene i fjorden, gjennom å undersøke bakterienes DNA for å finne ut av hva som er årsakene til miljøproblemene.

– Vi må vite hva feilen faktisk er før vi kan gjøre noe for å fikse den, sier hun.

På laboratoriet henter hun ut bakterier fra sedimentsprøver og undersøker DNAet deres for å kunne si noe om miljøtilstanden i området der prøven er hentet fra.

– Dette er en ny måte å jobbe med miljøovervåkning på, og bakteriene kan fortelle oss veldig mye om miljøtilstanden i havet.

Bakterienes DNA gir miljøinformasjon

Analyser av sedimentsprøvene kan fortelle forskerne hvilke bakterier som finnes i et gitt område av fjorden, og hvor mye det er av de ulike bakteriene.

– Målet er at dette skal kunne hjelpe oss med å forandre hvordan vi forvalter fjorder og hav i fremtiden. Slik kan vi få informasjon om endringer i miljøtilstand mye raskere, og dermed også sette inn kunnskapsbaserte tiltak mye raskere, sier Rudi.

Han ønsker å få opprettet en ny, norsk standard for miljøovervåkning som inkluderer DNA-analyser av bakterier.

– Vi kan bruke dette til å utvikle teknologi som kan hjelpe oss både i Norge og internasjonalt. Men først og fremst håper vi nå at dette kan hjelpe oss med å redde Oslofjorden.