Arve veide over 130 kilo, satte aldri korken på flaska, og ga blaffen i helsa

Da hans eldste sønn døde i 2005 gikk Arve Edvardsen-Arild inn i en sorgperiode som skulle vise seg å være vond å komme ut av. Det skulle ta elleve år før han så en vei tilbake.

— Å komme meg ut på treningstur var mye bedre for meg enn å sitte hjemme med en masse tanker i hodet, sier grunnleggeren av Vålerenga powerwalkingslaug.

Trengte trøst

— Jeg trengte trøst. Det forstod alle. Trøsten fant jeg i flaska. I løpet av elleve år var korken på flaska aldri på. Det gikk ut over helsa. Legen min viftet med det ene røde flagget etter det andre. Blodtrykket sto til himmels. Men jeg brydde meg ikke om det. Vekta steg, og det løste jeg med å slutte å gå på vekta da den rundet 130 kilo, forteller Arve.

• Les også: Ineffektive Vålerenga måtte sette sin lit til overtallsspillet mot lillebror Grüner. Til slutt var det likevel jubel

Som ung fotballspiller i Vålerenga hadde han en gang blitt sammenlignet med Odd Iversen, men nå var form og helse på bunnivå.

Ville finne igjen helsa

— I jula 2016 kjente jeg på meg at jeg ikke lenger var så tynget av sorgen over tapet av sønnen min. Jeg måtte komme meg videre. I februar 2017 var korken på plass på flaska. Jeg ville komme i bedre form, men å løpe eller gjøre andre tunge øvelser var det ikke snakk om. Siden jeg nå bor på Sørumsand fant jeg ei rundløype på 4,3 kilometer i skauen. Jeg bestemte meg for å logge alle turene mine, men for å bli hjemme i dårlig vær. Det siste bomma jeg stygt på. Jeg går i all slags vær, sier Edvardsen-Arild.

Etter å ha brukt over en time på den første turen, kom framgangen fort. Allerede etter to uker gikk turen unna 20 minutter kjappere. Turene ble logget, og framgangen ble presentert på sosiale medier. Reaksjonene var overveldende.

— Folk støttet meg, og ville starte med dette selv. Det var starten på Vålerenga powerwalkingslaug. I dag er vi 150 stykker som går, og som logger turene våre. Det er til inspirasjon for hver enkelt, og for alle. Siden starten i mars 2021 har gruppa lagt bak seg en distanse som tilsvarer distansen fra Vålerenga til Burkina Faso i sentrale Afrika, smiler Edvardsen-Arild.

Med powerwalking menes vanligvis gange i sju til ni kilometer i timen. I motsetning til når det jogges er alltid minst en fot i bakken. Det skåner knær, ankler og hofter.

Samarbeid for å få flere opp fra sofaen

Nå starter et samarbeid med stiftelsen Vålerenga samfunn. Nå blir det i tillegg faste arrangement hvor medlemmene i powerwalkingslauget kan møtes og gå turer sammen.

• Les også: Sterke krefter jobber for at Alnaelva skal bli den samme suksesshistorien som Akerselva

— Dette er et lavterskeltilbud. Vi tenker oss for eksempel å samles før A-lagets hjemmekamper, hvor vi inkluderer å se fotballkampen i arrangementet, sier daglig leder i Vålerenga fotball samfunn, Jannicke Aas.

Initiativtager Arve, den tidligere fotballspilleren, forteller at blodtrykk, kondisjon og døgnrytme nå er som det skal være. Faren for at hjertet skal få problemer er også betydelig redusert gjennom vekttapet og bedre kondisjon.

— Jeg gleder meg til i morgen, for da skal jeg trene igjen, smiler han, og håper at powewalkingslauget hans kan inspirere andre til å komme seg opp av sofaen.