Emil Neumann Tingulstad står i spissen for gjengen som skal sette den gamle verkstedhallen i Trondheimsveien 113 tilbake til sin gamle prakt og åpne det for folk flest.Foto: Privat og Kulturminnefondet
Den forfalne verkstedhallen på Carl Berner får millionstøtte og vil snart åpne i sin gamle prakt. – Jeg blir ganske stolt
Verkstedhallen i Trondheimsveien på Carl Berner er en del av Oslos stolte industrihistorie. Nå forvandles den fra et lukket lager og verksted til et åpent nabolagshus for folk i området.
Med mørtel og teglstein lot gründer Johan Olsen industribygget i Trondheimsveien 113 oppføre i 1899. I 1900 åpnet han «Joh.Olsens
Pængeskabsfabrik» som blant annet hadde enerett på levering av safer til den
norske stat.
Etter kort tid gikk fabrikken konkurs, og Progress
Verktøimaskinfabrik ble i stedet etablert i 1903 for å produsere verktøymaskiner, inkludert bormaskiner, slipemaskiner og eget jernstøperi. Etter oppkjøp av flere nabotomter, ble bedriften kraftig utvidet med en stor monteringshall i 1918-19.
Progress Verktøimaskinfabrik ble i stedet etablert i 1903 for å produsere verktøymaskiner.Foto: NTM
Nå har verkstedhallen fått en million kroner fra Kulturminnefondet
til å tilbakeføre bygget til sin opprinnelige prakt. Bygget er det eneste i
området som vitner om den lokale industrihistorien.
Produserte tannhjul
Verkstedhallen er en viktig del av Oslos industrihistorie
fra 1900-tallet. Industriarkitekturen på den tida bar preg av
funksjonalisme og modernisme, og hadde enkle former og rene linjer.
Bygningen er oppført i teglstein og jern. Det har store
vinduer og åpne planløsninger, som oppfylte datidens behov i
industriproduksjonen.
Noen av de som er involverte i arbeidet med verkstedhallen. Fra venstre: Inge Hareide (Kima), Fredrik Stroda Heier (OP Bygg), Isak Grimstad (Kima), Erik Nævestad (OP Bygg), Emil Tingulstad (Oro), Andreas Joyce Nygaard (Kima), Vidar Trædal (Byantikvaren) og Stian Lislelid (Pro Partners).Foto: Kulturminnefondet
På 1950-tallet spesialiserte de seg på produksjon av
tannhjul og endret navn til Progress Tannhjul- og Maskinfabrikk i 1962.
I 1985 ble bedriften omorganisert til et mindre handelsfirma,
og produksjonen ble utskilt i firmaet Progress Maskinering AS. Etter
nedleggelsen ble bygningene brukt til forretninger og kalt «Carl Berner
senter». I de siste årene har verkstedhallen vært i bruk som lager, blant annet for Elkjøp.
For tiden er det byggearbeider og høy aktivitet i den gamle verkstedhallen i Trondheimsveien 113. Før jul åpner det igjen.Foto: Kulturminnefondet
Skal bli til et åpent bydelshus
Tilskuddet fra Kulturminnefondet skal bidra til at
verkstedhallen åpnes opp for allmennheten. Hallen skal etter planen
forvandles fra et lukket lager og verksted til et nabolagssted for kultur, sport,
mat og drikke.
Oro Eiendom eier bygget og leier det ut til en gjeng utelivsgründere som
går under navnet Carls. Gruppen som står bak driftingen inkluderer kjente navn fra Oslos uteliv: Emil
Neumann Tingulstad, Runar Eggesvik, Arnt Andersen, Lars Petter Fosdahl og
Thorkild Gundersen.
Det er høyt under taket i den gamle fabrikkhallen fra 1918.Foto: Kulturminnefondet
– Vi gleder oss veldig til å få frem den gamle kulturhistorien
og skape et nabolagssted for folk i området. Lokalet skal romme matservering,
aktivitetstilbud og et scenerom for kulturelle arrangementer, forteller Emil
Neumann Tingulstad, som er arkitekt, prosjektleder og entreprenør i
Verkstedhallen.
– Jeg blir ganske stolt hver gang jeg går inn og ser på de
gamle takstolene og taket, den enorme høyden som du føler på når du kommer inn
der, sier Neumann Tingulstad.
Øker attraktiviteten i området
Med restaureringen av bygningen vil gjøre området rundt Carl
Berner mer attraktivt for besøkende.
– Tilskuddet fra Kulturminnefondet vil bidra til at bygget
også kan være med på å øke tilbudet og attraktiviteten til området, mener Tine
Sundtoft, styreleder i Kulturminnefondet.
Kjetil Reinskou, styremedlem for Kulturminnefondet, overrekker milliongaven til Emil Neumann Tingulstad, fra Oro Eiendom. Før jul åpner bygget igjen.Foto: Kulturminnefondet
Blant annet lages det et arrangementsrom i bygget. Her kan
det være sameiemøter, bursdager og konfirmasjoner.
Mot slutten av året blir den lukkede hallen atter en gang
åpen for folk flest.