Kraftig kritikk av Tøyenløftet i ny rapport. "De stille stemmene" ble ikke hørt

En politisk hestehandel mellom Høyre, Venstre, KrF og SV er bakteppet for det såkalte Tøyenløftet. En hestehandel som det siste året har vært en gjenganger i media gjennom skandalene i det kommunalt eide foretaket Boligbygg.

Områdeløft for Tøyen var kravet SV stilte for at partiet skulle sikre bystyreflertall for bygging av nytt Munch-museum i Bjørvika. Dermed var omstridte og kontroversielle Lambda sikret mot at Høyre, Venstre og KrF gikk med på å legge 100 millioner kroner på bordet for en storsatsing på Tøyen.

Staten bidrar med 100 millioner

Med i avtalen var også at staten skulle bidra med en tilsvarende sum. Alt i alt skulle 200 millioner kroner brukes til å bedre levekårene for innbyggerne i en av Oslo indre østs sentrumsbydeler i en byttehandel mot at Munchmuseet på Tøyen ble flyttet til Bjørvika.

Nå har kommunerevisjonen i Oslo gransket Tøyenløftet. I rapporten får enkelte deler av områdesatsingen ståkarakter. Men det rettes skarp kritikk mot det som var den aller viktigste delen av bystyrevedtaket i 2013: Å engasjere bydelens svakeste grupper til å være med på å bestemme hvordan Tøyen kunne bli et bedre sted å leve. I tillegg gir kommunerevisjonen klimasatsingen i Tøyenløftet strykkarakter.

• LES OGSÅ: — Var det meningen med Tøyenløftet at de økonomisk svakstilte skulle presses ut mot sin vilje?

Miljøsatsing strandet etter uenighet

To miljøprosjekter, "Tøyen fot og pedal" og "Grønne midler", var en del av Tøyenløftet. Prosjektet Tøyen fot og pedal, som skulle bidra til å skape en kultur for sykkel og gange, strandet på grunn av dårlig samarbeid mellom bydel Gamle Oslo og bymiljøetaten i Oslo kommune.

Prosjektet Grønne midler kom ikke i gang før etter at det hadde gått tre år av det femårige områdeløftet. Da penger skulle fordeles til flere underprosjekter i Grønne midler, kom det inn 70 stemmer. Stemmene kom i forbindelse med at Tøyenløftet forsøkte å engasjere beboere gjennom en avstemning.

Men først nå i 2018, områdeløftets siste år, blir det fordelt omlag 200.000 kroner gjennom Grønne midler til ulike miljøprosjekter, som nabolagsdyrking, sykkelprosjekter og bilfritt Tøyen. Miljøsatsingen beskrives nærmest som resultatløs i rapporten fra kommunerevisjonen:

"Ifølge årsrapporten for områdeløftet for 2017 hadde programmet ikke oppnådd endring i retning av mer miljøvennlig og klimasmart bydel som ønskelig", skriver kommunerevisjonen i sin granskingsrapport.

Tøyenrådet ble en fadese

I bystyrets vedtak fra 2013, der Høyre, KrF, Venstre og SV sammen la grunnlaget for å bruke nær 200 millioner kroner på Tøyenløftet, var det en forutsetning av bydelens innbyggere skulle involveres. Derfor ble Tøyenrådet etter hvert opprettet i 2016. Dette rådet besto av Tøyens innbyggere og representanter fra ulike frivillige lag og foreninger.

På Tøyenrådets siste møte i november 2017 møtte kun sju av 15 medlemmer opp. På dagsorden sto "Programplan for 2018", det siste året med ekstraordinær satsing på Tøyen. Men med så få av rådets medlemmer til stede ble det aldri behandlet. Tøyenrådet var rett og slett ikke vedtaksdyktig, da kun sju medlemmer møtte opp.

• LES OGSÅ: Brennpunkt-dokumentar splitter beboerne på Tøyen

Nytt råd behandlet ikke plan

Etter fadesen der Tøyenrådet ikke var beslutningsdyktig, besluttet programkontoret for Områdeløft Tøyen å opprette et lokalstyre i stedet. Lokalstyret for Tøyen ble opprettet i april 2018 og består av fire innbyggerrepresentanter, en representant fra politiet og en fra utdanningsetaten. Leder av lokalstyret er bydelsdirektøren i Gamle Oslo, Tore Olsen Pran.

Fem måneder etter opprettelsen er fortsatt ikke "Programplan for 2018" behandlet av lokalstyret, skriver kommunerevisjonen.

Ifølge nøkkelpersoner intervjuet av kommunerevisjonen, uttrykker flere tvil omkring hvem Områdeløft Tøyen egentlig skulle være til for. Fra starten var det de sterkeste stemmene som ble hørt og fikk gjennomslag, beskriver intervjuobjektene i rapporten. Og ifølge bydelsadministrasjonen i bydel Gamle Oslo, har det vært vanskelig å få hørt svake stemmer, som ikke er kommet til orde i formelle belsutningsprosesser.

• LES OGSÅ: — Hva er prisen når Tøyen blir hipsternes førstevalg?

Nådde ikke svake grupper

Rapporten peker på at barn og unge bosatt i kommunale boliger ikke er blitt hørt i tilstrekkelig grad. Heller ikke eldre innbyggere eller voksne uten barn er blitt godt nok sett eller hørt. Bydelsadministrasjonen har arrangert folkemøter, men ikke nådd frem til svake grupper.

Men det er forsøkt å oppnå kontakt gjennom egne møter blant annet med jenter ved Vahl skole og brukere av Heimen bo- og aktivitetssenter. Likevel mener kommunerevisjonen at Områdeløft Tøyen ikke har nådd godt nok frem til svake grupper.

Lokale initiativer som Sportsklubben Sterling og Tøyen sportsklubb beskrives riktignok som vellykkede eksempler på økt aktivitet. Men Områdeløft Tøyens egen rapportering avdekker at storsatsingen blant annet ikke har gitt tilstrekkelig tilbud til ungdom mellom 16 og 23 år, skriver kommunerevisjonen.

• LES OGSÅ: — Ikke snu ryggen til historien på Tøyen

Tøyenløftet uten ledelse i perioder

Områdeløft Tøyen har også hatt store organisatoriske utfordringer. Bare i løpet av 2017 var storsatsingen underlagt tre forskjellige avdelingsdirektører, skriver kommunerevisjonen. Og fra desember 2016 til midten av mai i 2017 sto Tøyenløftet uten en programleder. Da var det ingen i stillingen. Flere ansatte i Tøyenløftet har også vært ute i lengre permisjoner siden Tøyenøftet startet i 2014.

"Ifølge avdelingsdirektør for helse-, sosial-, og nærmiljøavdelingen hadde det over flere år vært mye utskiftinger i ledelsen av Områdeløft Tøyen. Det hadde bidratt til mindre kontinuitet i oppfølgingen av ulike prosjekter og i oppfølgingen av måloppnåelsen. Avdelingsdirektøren var av den oppfatning at Områdeløft Tøyen kunne fungert mer optimalt om det hadde vært større kunnskap om et områdeløft fra starten av, og dersom områdeløftet hadde vært organisert og styrt mer likt Groruddalsatsingen", skriver kommunerevisjonen i sin rapport.

• LES OGSÅ: Nådeløs granskingsrapport av Boligbygg. — Uten styring fra topp til bunn, mener Deloitte

Ansvar flyttet mellom rødgrønne byråder

Både bydel Gamle Oslo og byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) har lest kommunerevisjonens rapport om Tøyenløftet før den ble offentliggjort mandag. Og begge har svart på den kritikken som reises. Marcussen påpeker at ansvaret for Tøyenløftet opprinnelig lå under daværende helse- og sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) frem til i fjor.

Bydel Gamle Oslo er delvis uenig i rapportens kritiske beskrivelse av for liten deltakelse fra innbyggerne på Tøyen.

— Bydelen mener kommunerevisjonen har lagt en for smal tolkning av deltakelse i beslutningsprosessen til grunn for sin vurdering, skriver avdelingsdirektør Trine Lise Granli Saxesen i bydel Gamle Oslo i sitt tilsvar til rapporten.

Uenige med rapporten

— Selv om det har vært svakheter i den formelle behandlingen av programplan etter 2016, viser undersøkelsen også at Områdeløft Tøyen har hatt en bredde i mobilisering og involvering av innbyggere og frivilligelag og organisasjoner gjennom enkeltprosjekter og aktivitetsmidler, skriver Granli Saxesen i tilsvaret.

Byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) har noen av de samme innsigelsene som bydel Gamle Oslo, og gir uttrykk for at revisjonens rapport ikke har en bred nok tolkning av hvilke innbyggere som deltok i besutningsprosesser, eller hvordan innbyggerne deltok.

— Rapporten oppleves som nyttig, selv om en bredere definisjon av medvirkning og deltakelse ville kunne gitt interessante vurderinger av arbeidet som er gjennomført, skriver Marcussen i sitt tilsvar.

— Rapportens første del synliggjør at hvordan man formulerer målene i en slik satsing har betydning for å måle resultater senere. Dette stemmer overens med erfaringene vi har gjort oss i arbeidet med andre satsingsområder. Områdeløftene skal og kan ikke løse alle utfordringer i utsatte områder, skriver byutviklingsbyråden.