Arkeologer jakter informasjon om et gammelt kloster under bakken i Gamlebyen

Den mystiske maskinen er en georadar som arkeologene bruker til å undersøke bakken. Eller det som er under bakken. Målet er å få et inntrykk av hva som befinner seg under overflaten på tomta uten å gjøre fysiske inngrep, opplyser NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning.

Tomta til landets eldste psykiatriske sykehus, Oslo hospital, ligger i Gamlebyen, et område med mange kulturhistoriske spor fra over et tusen år tilbake og frem til i dag.

Det er kjent at bygningene som står på tomta i dag delvis er reist på ruinene av et fransiskanerkloster fra middelalderen, og det er for å skaffe mer informasjon om området at riksantikvaren nå har bestilt disse undersøkelsene, skriver NIKU på sin Facebook-side.

• LES OGSÅ: Reis tilbake til Bjørvika på 1700-tallet med mobilen. Tidsreisen er helt gratis!

— Et kjempespennende område

— Dette er et kjempespennende område med det gamle klosteret. Klosteret er kjent fra tidligere utgravninger, men vi er ikke 100% sikre på plasseringen av den gamle klosterallmenningen, eller hvordan den så ut, sier arkeolog Manuel Gabler til VårtOslo.

Gabler leder undersøkelsene ved Oslo hospital som forventes å avsluttes inneværende eller neste uke.

— Vi håper på å kanskje oppdage noen nye strukturer under bakken. Både allmenningen og gamle husstrukturer som vi ikke kjenner fra før og som kan hjelpe oss med å forstå den helhetlige klosterstrukturen bedre, sier Gabler.

I tillegg er de på jakt etter moderne inngrep som ledninger og kabler. Det er viktig å vite hvor disse er nedgravd før man gjennomfører eventuelle arkeologiske utgravninger i fremtiden.

Georadar er som et ekkolodd

NIKU er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø for norske og internasjonale kulturminner. Instituttet fokuserer på kulturminner og kulturmiljøer som et aktivum for samfunnet, og driver kulturminnerelatert forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører.

Georadaren kan sammenlignes med et ekkolodd som sender et signal ned i bakken og får en refleks tilbake. Basert på disse signalene, kartlegger arkeologene områder som skiller seg ut fra omgivelsene – såkalte anomalier.

• LES OGSÅ: Opplev Oslos særeste museum. Bare åpent søndag ettermiddag

Videre tolker arkeologene resultatene for å vurdere om de kanskje kan representere arkeologiske strukturer under bakken. Slik kan man få en pekepinn på hvor det eventuelt kan være verdt å gjøre nærmere undersøkelser, skriver NIKU.

Hvor gode disse resultatene blir, avhenger av flere faktorer.

Kan dekke store områder

— Både jordsmonn, fuktighet i jorda og dybde har noe å si, det samme har moderne strukturer og forstyrrelser i området, sier arkeolog Gabler.

Undersøkelsene bruker en manuell georadar med én kanal som sender og mottar signaler. Gabler forklarer hvorfor.

— Når vi kan, bruker vi større, motoriserte varianter av dette verktøyet. De har flere kanaler og kan derfor dekke større områder på kortere tid. Men disse kjøretøyene er avhengige av GPS, og inne i tettbygde strøk som dette, fungerer ikke GPS-signalene optimalt. Derfor måler vi heller opp rutenett der vi skal kjøre og triller denne manuelle varianten for hånd, sier Gabler til på NIKUs nettsider.